fredag 8. mai 2009

Nina Karin Monsen - Fritt Ord Prisen

16. april 2009 deltok Nina Karin Monsen Fritt Ord Prisen for sitt gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Hun har i lang tid engasjert seg sterkt mot den nye ekteskapsloven og barn i homofile forhold. Det at hun fikk denne prisen har skapt store debatter, og mange har gått imot henne. Jeg selv har ikke noe imot at Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord Prisen, men jeg reagerer litt på det hun sier. Selvfølgelig er det lov å ytre sine meninger, men man må kunne sette en viss grense til hva man sier. Hun er ivertfall ikke redd for å få frem synspunktene hennes.

Fritt Ord er en stiftelse som arbeider for fremme av ytringsfrihet og offentlig debatt. Ytringsfrihet er en rettighet som innebærer frihet til å ha egne meninger, og det er helt klart at Nina Karin Monsen har sterke meninger. I dag kan lesbiske og homofile inngå ekteskap i likhet med heterofile. Slik Nina Karin Monsen uttrykker seg, er hun ikke redd for å få kritikk. Hva kan man igrunnen forvente av en slik holdning? For meg virker det som om hun nærmest undertrykker det homofile. Mye av det hun sier kunne hun spart seg for. Selv om hun har mye på hjertet, trenger hun ikke å gå ut med det i all offentlighet, for alt er ikke like positivt. Hun har brukt argumentasjon som på en måte fornærmer de homofile, for eksempel at de selv har valgt bort barn ved valg av seksuell praksis, og at de aldri kan få barn med dem de elsker. Jeg forstår godt hva hun mener, men vi mennensker er ulike og vi må akseptere andre for dem de er. I mange tilfeller kan man ikke noe for at man er den man er, uansett er alle like mye verdt og alle må få de samme rettighetene.

Nina Karin Monsen deler barn inn i tre grupper, naturlige, adobterte og konstruerte. Hun kaller homofiles barn for konstruerte , og sier at de er noen helt spesielle barn, de trenger langt mer enn forståelse og kjærlighet. Hun mener at det er et ekstremt valg når et barn blir planlagt født uten far eller mor, uten fars eller mors familie og slekt som en del av dets liv
. Hun sier at foreldrene leker Gud, og det synes jeg er frekt! Hun hevder også at det er et inngrep i naturen, noe som er en krenkelse av Guds vilje. Når hun sier slik synes jeg faktis sund på foreldrene, kan tro hvordan de føler seg.

Nina Karin Monsens tekster passer inn i det realistiske prosjektet(1870-1890) ved at det på en måte peker på det som er feil i samfunnet. Jeg har ivertfall fått et inntrykk at hun synes det er galt at homofile skal forholde seg til denne samme ekteskapsloven som alle andre. For henne blir det feilt at de skal få de samme rettighetene som de heterofile. Det var ikke slik Gud hadde skapt mennesket...

Det er helt klart mange homofile som ragerer sterkt på holdningen hennes, og jeg vil si at hun kanskje går litt over grensen, men jeg synes hun er modig og tøff som virkelig tørr å stå for det hun sier.



onsdag 1. april 2009

Kunsten å myrde

Novelllen Kunsten å myrde er skrevet av forfatteren Cora Sandel(1880 - 1974), på bildet til høyre. Den er hentet fra tekstsamlingen Mange Takk, doktor, og ble gitt ut i 1935. Utdraget handler om Francine, som er hushjelp. Hun får beskjed om at kusinen, Germine er død, hun har altså tatt selvmord. Germine hadde en sønn på fem år, som hun hadde fått utenfor ekteskapet. På denne tiden var dette en stor skam. Familien sa til henne at de ikke ville ha noe mer med henne å gjøre dersom dette gjenntok seg. Nok en gang ble hun gravid, da valgte hun å gå bort.

Fortellingen blir fortalt i 1. person, jeg - forteller. Det er ikke Francine som selv forteteller, men hun Francine tjener hos. Francine blir beskrevet ved en indirekte beskrivelse. Det vil si at Francine blir fremstilt gjennom jeg - personen og det hun gjør. Vi vil si at Francine er statisk, mens jeg - personen er dynamisk, med det mener vi at jeg - personen forandrer mening utover i historien. Først synes hun at det er veldig trist og grusomt at Germine er død, men etter hvert tar hun det ikke så tungt. Francine virker heller ikke så lei seg for at Germine tok livet av seg.

Vi velger å tror at handlingen foregår i Frankrike, på grunn av navnene. Man møter ett samfunn som er helt forskjellig fra det samfunnet vi kjenner. De har noen helt andre moraler og normer. Det var for eksempel en skam å få barn uten å være gift. For Germine ble katastrofen så stor at hun tok livet av seg. Hun hadde heller ikke en mann som kunne hjelpe til å forsørge barnet. Folk fikk ikke trygd, slik vi får. De levde også i et klassesamfunn, der en gruppe mennesker er tjenere. De gikk mange til fots og hadde ikke så mye å leve for.

Tittele kunsten å myrde kan kanskje være litt vanskelig å tolke, men dette er nok et moralsk budskap. Det er på en måte familien som tar livet av Germine fordi de truet henne. Som sagt ble hun gravid for andre gang, og da ville hun heller dø enn å få familien mot seg.

fredag 27. mars 2009

Musikkvideo

Apologize

I'm holding on your rope,
Got me ten feet off the ground
I'm hearin what you say but I just can't make a sound
You tell me that you need me
Then you go and cut me down, but wait
You tell me that you're sorry
Didn't think I'd turn around, and say...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

I'd take another chance, take a fall
Take a shot for you
And I need you like a heart needs a beat
But it's nothin new
I loved you with a fire red-
Now it's turning blue, and you say...
"Sorry" like the angel heaven let me think was you
But I'm afraid...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

Bridge (guitar/piano)

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late
It's too late to apologize, yeah
I said it's too late to apologize, yeah-
I'm holdin on your rope, got me ten feet off the ground..
.


mandag 23. mars 2009

Tegneserie

Pondus


Pondus er en norsk tegneserie som er tegnet og skrevet av Frode Overli. Det handler om Pondus som spiller fotballkamp. Han får et innlegg der han prøver å hedde i mål, men tryner rett i søla. På siden står det to jenter, som fniser og ler av han, dette dreier seg altså om humor.

Det begynner med at Pondus kommer løpende mot mål og roper "legg inn, Finn". Finn skyter ballen mot Pondus slik at han bare kan skåre rett i mål, men idet han stuper mot ballen, klarer han å bomme. Det ender med at Pondus ligger med hodet ned i søla. Pondus synes dette er utrolig pinlig, og vil bare grave seg ned i jorden. Situasjonen blir ikke særlig mye bedre når det står to jenter over gjerdet å ser på han. De kommenterer headingen hans og synes dette er veldig morsomt, Pondus blir selvfølgelig kjempe flau, han vil bare forsvinne vekk! Pondus kunne blitt en helt, men istedet dreit han seg ut og ble latterligjort.
Pondus blir nærmere karakterisert som ei "kløne". Som sagt endte det hele med en utrolig pinlig situasjon. Høydepunktet kunne vært dersom han hadde scoret mål, men han gjorde altså ikke det. Man opplever et vendepunkt der han tryner rett i bakken, dette var langt i fra planen til Pondus.

Tegneserien er bygget opp av seks ruter. Alle rutene er i grunnen nokså like, men det er små endringer som gjør at handlingen går fremover. Bildeutsnittet og bildevinklene som er brukt er heller ikke så varierte. For det meste ser man handlingen i normalperspektiv og froskeperspektiv. Froskeperspektiv er blant annet blitt bruke i den første og andre reuten der Pondus blir hovedpersonen, det er han som er i sentrum. Dette ser man også fordi han er fremt på alle bildene. Det fleste bildene er halvnære. Man får en følelse av at bildene er i bevegelse, spesielt i de tre første rutene der han springer i full fart og tryner, og fotballen som nærmer seg. Det er også "lyd" med i ruten der han tryner, man hører den ikke, men man leser den(scwatt!) Pondus sine tanker kan man lese i tenkeboblene(med rundingene). Det er også brukt noen få snakkebobler. Handlingen forstår man når man ser på bildene.

Reklametekster

Oppgave 2














Dette er en reklame for Bed Head, hårprodukter.
Reklameteksten er designet av Elisabeth Dybing, og inneholder tre forskjellige produkter fra Bed Head. Teksten skal selge disse produktene, og målgruppen er gutter/menn.

Reklamen er oppbygget av både tekst og bilde. Halvparten av reklamen består av et stort bilde av en ung mann i ca 20 - årene.
Han er kanskje den første man legger merke til ved reklamen fordi han lyser opp hele bildet. Her er det blitt brukt lys og skygge som fremhever personen. Han er kult stylet på håret, som passer bra til produktet som skal selges. Blikket hans er festet mot produktene slik at man blir mer fristet til å kjøpe dem. Fargvalget er bra og det ser veldig friskt ut. Den blågrønne fargen står i stil med produktene. Den hvite skriften kommer godt frem på den mørke bakgrunnen(kontrast).

Teksten er satt sammen på en veldig bra og lur måte. Først reklamerer de for Bad Head Manipulator Shampoo, så
Bad Head Manipulator conditioner(balsam), som er forsettelsen til sjampen, og til slutt tar de med Bad Head Manipulator(wax). På denne måten lokker det kjøperne til å kjøpe alle tre produktene. Man tenker kanskje at det er nødvendig å bruke alle for å bli like kul på håret som han på bildet. Det står at balsamen maksimerer effekten av sjampoen og gjør håret ditt friskt, slik at det er klar for å styles. Da får man som oftes lyst til å kjøpe alle tre produktene i den samme serien. Det står bare positive ting, både om shampoen, balsamen og waxen.

Jeg synes at det er en bra reklame fordi det hele ser ut til å være nøye gjennomtenkt. Reklamen er veldig oversiktlig og ikke minst, den ser lokkende og "fresh" ut.

torsdag 19. mars 2009

"Dialekten min"

Dialog

(Jærdialekten - Klepp)


Ruth Elise: Hai Marte. He du hatt ei jille helg?

Marte: Eg har våre på jobb, va kjekt det, men va litt travelt. Ke du hart jort då?

Ruth Elise: Jo, æg he våre på arbei æg ao, va igroen ikkje så travelt å d va ganske gudd. Men uden om det så va eg jo ude. Æ du klar for å mala russabogså då?

Marte: Så kjekt! Glede meg gal møje te det. Må bare få tag i någe maling å sånn. Så tenkte eg å laga någe mad te oss. Eg må bare tenka litt på ke eg sga jer me na. Har du planane klar?

Ruth Elise: Så kosele, kæ du tenkte å laga? Kjæme adle fem? Æg tenkte å spør om Kristine konne ta me malingå si.. hu sa hu kom litt seinare si hu sgo kjøra frrå onnai. Men æg he ikkje fonne adle tingå eg vil ha på bogså ennå. Æg gal glede meg, blir kjempe kosele.

Marte: Okei, går bra det. Tenkte dåkke konne kåmma klåkkå seks. Me ska sikker eda når Kristine kåmme.


Analyse

  • Vi på Jæren bruker a - mål. Eksempel på infinitiv er å mala og eda.
  • "Jærsk" er ei dialekt der vi snakker nokså likt skrivemåten, nynorsk, for eksempel me og dei.
  • Vi bruker nektingsordet ikkje.
  • Vi har verken palatalisering, akopoke eller tykk L.
  • Vi bruker mye æ og å i talemåten, for eksempel æ(er), kjæme(komme), og åg, då, kåmma, dåkke, klåkkå.
  • Vi sier æg, som sier noe om hvor i landet vi kommer fra.
  • I talemåten utaler vi mange av ordene med g, som i grunnen skrives med k, for eksempel russabogså, någe og laga. Det samme gjør vi også med andre ord, slik som mad, ude og adle(bløte konsonanter). Disse ordene skrives jo i grunnen med t, og adle med l.
  • Sørvestlendinger skarrer med r- en, det gjør også vi, særlig den yngre befolkningen.
  • Noen ord ender på - e (slik som vi uttaler dem), for eksempel kosele(koseligt) og he(har), det er typisk jærsk." Ao" er også et typisk ord på Jæren, det er på en måte et ord for også.
  • Vi sier Onnai i stede for Undheim. Dette er bare ett tilfelle, men vi uttaler mange andre steder annerledes enn hva andre ville gjort.

fredag 13. mars 2009

Oslo - språket

Oslo - språket er nå samlet i database og analysert i bok(Språk i Oslo). Det handler blant annen om hvordan oslo - språket endres og utvikler seg.

Forskjellene på talespråket i Oslo øst og vest jevnes ut, men det er mer hos menn enn kvinner. Det er flere og flere som bruker a- endinger. Rundt 80 % av mennen bruker a- ending, mens kvinnene sier litt begge deler. I både øst og vest er kløyvd infinitiv er i ferd med å falle bort. Det er for eksempel ikke mangen som forsatt sier væra eller gjøra. Navnepartikkelen er også nesten helt borte i dagens Oslo-språk
. Ungdommene ved Oslo vest bruker mer a- endinger, og ungdom på Oslo øst bruker i mindre grad trykk på første stavelse, som i banan og tunnel.

I dag forskes det en del rundt Oslo - språket, Janne Bondi Johannessen er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, prosjektleder for NoTa og en av redaktørene av Språk i Oslo
, og Kristin Hagen er medredaktør i Språk i Oslo og språkingeniør ved Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo, som står bar NoTa - korpuset. De driver med prosjekter(NoTa - prosjektet) og gjør ulike undersøkelser blandt folk for å finne mer ut om Oslo - språket.


Kilde:
http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1205399595.48 ( 13.03.09)