Modernismen

Modernismen brøt frem på midten av 1800-tallet, men den slo ikke til for fult før på 1950 - tallet. Den kom litt sent til Norge i forhold til andre land. Da vi begynte å bli påviket av de store samfunnsendringene, hadde modernismen allerede vært preget av store deler i Europa i mange tiår. Modernismen er preget av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og fremskrittstro. Modernismen omfatter både bildekunst, arkitektur, musikk og litteratur. Fremmedfølelsen er det viktigste temaet, og stemningen vi møter er ofte tragisk og dyster, og full av klage og sorg. Dette høre vi blant annet i musikken, den kan gi oss en ubehagelig følelse, både musikken og kunsten var kanskje litt ubehagelig.


Mange mistet troen på fremsteget og på at mennesker er grunnleggende godt. Teknologi og vitenskaplige oppdagelser utviklet seg nemlig ikke bare til at verden gikk fremover mot et bedre samfunn, men det fantes også mye som var mennigsløst, og vondskap. Modernistene føler ofte angst, og spør seg selv, hvem er jeg? Hvordan kan kan finne min plass i den nye, moderne verden? Diktningen kan da bli et forsøk på å finne et svar. De fleste modernistiske dikt mangler rim og fast rytme. Vi kan si at litteraturen på denne tiden var sambrudd med tradisjonen. Forfatterne gjorde noe nytt, og eksperimenterte med språket. Lyrikkerne var opptatt med å bringe dagligdagse ting og hverdagens språk inn i litteraturen.




Det var utrolig mange diktere og lyrikkere under modernismen, men jeg nevner bare noen. Kjente forfattere på denne tiden var for eksempel Fjodor Dostojevskij(1821-1881), som var russisk romanforfatter, og Charles Baudelaire(1821-1867). Franskmannen Charles Baudelaire gidde blant annet ut diktsamlingen "Det ondes blomster". Den norske modernismen hentet mye inspirasjon fra internasjonal litteratur, for eksempel Baudelaire. En annen kjent forfatter, som kom litt senere er Knut Hamsun(1859-1952). Han skrev psykologisk litteratur, for eksempel romanen "sult". Sigbjørn Obstfelder(1866-1900) skrev prosalyrikk. Han hentet mye inspirasjon fra Baudelaires tekster. Sigbjørn Obstfelder skrev blant annet diktet "Jeg ser" og "Byen".



Noen andre viktige personer er Sigmund Freud(1856-1939), Friedrich Nietzsche(1844-1900) og Charles Darwin(1809-1882). Sigmund Freud var lege, og utviklet en egen metode og en teori for å behandle Psykiske lidelser, psykoanalyse. Tyskeren Friedrich Nietzsche kritiserte moral og kristendom og formulerte tanker om at kristendommen hadde mistet troverdet sitt i det moderne samfunnet. Han skrev "Gud er død", som viser dette. Charles Darwin var en naturvitenskaper fra England. Han mente at naturen selv sorterte ut de sterke og svake individene, og at bare de sterkeste overlever. Derfor sa han at menneskene stammet fra apene.
I 1859 gidde han ut boken "Artenes opprinnelse", der han lanserte teorien om naturlig utvalg


Vi sier at modernismen nådde siste fase ved tusenårsskiftet. Da fall kommunismen i Aust-Europa, den økonomiske liberalismen blomstret, vi fikk jappetid og etter hver gjeldsslaver. De fleste hadde tv og mobil, og vi googla på nettet. De store verdisystemene og ideologiene hadde brutt sammen. Folk levde nå sammen på andre måter.





Friedrich Nietzche

Charles Darwin

Sigmund Freud

Kilder:
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383
http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/perioder/modernismen3.html

Tidslinje

Kjære dagbok!

Dagboksnotat fra Johann Sebastian Bach(1683- 1750)......

I dag skulle jeg virkelig ønske at mor og far levde. De hadde vært så utrolig stolte av meg. Jeg og min eldre skolekamerat George Erdmann har vunnet et korstipendium for å studere ved St. Georg-kirken i Lünegurg. Jeg er svært takknemlig, og jeg er selvfølgelig veldig stolt. Jeg skulle bare ønske at mor og far også kunne oppleve dette. Jeg vet at de ville vært utroligt glade. Far var jo organist ved St. Georg-kirken. Jeg skulle så gjærne takket han. Det var han som lærte meg å spille fiolin og cembalo.Det var han jeg så opp til, men jeg må ikke glemme Johann Christoph Bach. Hadde det ikke vært for han hadde jeg kansje ikke vunnet dette stipendet. Etter min mors og fars død har han tatt godt vare på meg. Jeg har fått en verdifull lærdom fra min bror. Jeg er virkelig stolt av min families musikalske oppnåelser. Jeg har et høyt ønske om å bli en dyktig komponist, og dette stipendet er helt klart viktig for meg.

Jeg klarer meg fint selv om jeg bare er 14 år gammel. Nå som jeg har fått dette stipendet kommer det til å bli en lang reise. Vi kommer til å bli slitne av å gå, men heldigvis har vi hesten som er til god nytte. Jeg gjør alt for å bli som de andre i familien. Jeg har mange mål her i livet, og nå er jeg jammen godt på vei. Jeg gleder meg til å reise, og jeg gleder meg til å få jobb.
Musikken er livet!

KARENS JUL

Den som frykter ulven

Dame Drept
Fri Psykopat
Flere Mistenkt

Kjære dagbok!

Den som frykter ulven

Jeg har valgt en bok av forfatteren Karin Fossum, som er kjent forfatter. For det meste skriver hun krimbøker. Jeg leser boken "Den som frykter ulven", og dette er en svært spennende bok. Boken ble gitt ut i 1997 og finnes også på film. Jeg har enda ikke lest så mye, men jeg har fått et godt inntrykk av boken. Jeg synest forfatteren er god til å skildre omgivelsene og de ulike personene.



Boken handler om Errki Johrma som nettopp har rømt fra en psykisk institusjon, Varden. Han er høy og tynn, har svart langt hår som henger foran ansiktet og bruker de samme gamle skittne klærne. Etter å ha hoppet ut fra vinduet på Varden forsvinner han inn i skogen. Der finner han et gammelt hus som han går inn i. Det viser seg at ingen bor der. Han finner en revolver i sengen gjemt inni en madrass. Errki russler nysjerring rundt i huset. Jeg ble også kjent med en eldre dame som heter Haldis Horn. Hun bor alene, og har sitt eget småbruk i skogsområdet. Det tar ikke lange tiden før hun blir funnet drept på trappen. Det var guttet(Kannic Snellingen) som fant hun, og gikk til lensmannen Robert Gurvin for å fortelle hva som hadde skjedd. Det er nå hele mysteriumet begynner. Saken blir etterforsket, og spenningen forsetter.

Personvern på nettet

Har du noen gang tenkt på at dine og andre sine bilder som legges ut på nettet kan føre til alvorlige konsekvenser? I denne oppgaven skal jeg kommentere påstanden: En grei huskeregel er at man ikke legger ut noe på nettet som man ikke kunne vist frem på torget i hjembyen sin, ifølge rådgiver i Medietilsynet Barbro Hardersen. Medietilsynet jobber med bevisstgjøring av internettnettbrukere.

I Aftenposten finner du denne påstanden. Og jeg helt enig i hva hun sier. Før du legger ut bilder på nettet bør du tenke på om du ville vist deg slik på et offentlig sted. Før du vett ordet av det har flere hundre sett bildet ditt. Det er nemlig ikke mye som skal til, og etterpå er det for sent å angre. Barbro Hardersen vet godt hva hun snakker om, og det er mye å lære av det hun sier.

Sammenlikning av de nordiske nasjonalsangene!

Den norske nasjonalsangen "Ja vi elsker" ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og kom først ut i 1859. Sangen ble sungen for første gang 17. mai 1864. Slik som de andre nasjonalsangene handler den særlig om selve landet. Både Norge, Sverige, Danmark, og Samene vil får frem hvor høyt de elsker deres land. Ut i fra det som er skrevet får vi på en måte en beskrivele av hvordan landet ser ut, og omgivelsene rundt. Et eksempel på dette er fra samenes nasjonalsang. De synger blant annet om sameland, vidder, sjøen, lier, åser, skog, kulde og nordlys.

Vi nordmenn synger om hvor glade vi er i Norge, slik som de andre. Sangen tar for seg en del historie både om konger og krig. Det ser vi også litt i danskenes nasjonalsang. I de siste versene av "Ja vi elsker" er mye av innholdet knyttet til eldre tider, slik som kamp og hungersnød. Den inneholder også en del ting som vi kanskje ser som typisk norsker. Det er nok en mening at det står furu og værbitt over vannet, mens i den danske nasjonalsangen, "Det er et yndig land" nevnes det bølgen blå flere ganger. Med dette menes kansje at danmark er omringet av hav. Danmarks nasjonalsang har vært siden 1866. Det er bare noen få år etter at Norges nasjonlasang kom til.

Sveriges nasjonalsang som hetter "Du gamle, kan du fritt" ble skrevet av Richard Dybeck i 1844. Denne sangen har fire værs slik som Danmarks nasjonalsang, mens "Ja vi elsker" har hele åtte vers og samenes nasjolansang har fem vers. I denne sangen blir de siste linjene i versene gjenntatt, og som i noen av de andre ansjonalsangene er det også rim. De synger om norden, mens samene synger om sameland. Samenes nasjonalsang ble vedtatt i 1986, nokså sent sammenliknet med de andre. De forskjellige nasjonalsangene tilhører deres eget land, derfor er det en naturlig grunn for at det er ulike, men alle vil ære sitt land, og jeg vil tro at det er noe religiøst over dem alle. For eksempel troen på gud. Selv om de er forskjellige vil det fremdeles være noen likheter.

Nynorsk og bokmål i det norske samfunnet

Helt siden 1800-tallet har det vært store diskusjoner om språket vårt. Det hele begynte med at det tidligere skriftspråket, dansk skulle fornorskes, og i begyneslen av 1900-tallet hadde vi alerede utviklet to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Bak denne utviklingen har vi de to kjente dikterne Ivar Aasen, som er "nynorskens far", og Knud Knudsen, som er "bokmålets far". De tenkte nokså likt, men hadde noen ulike meninger. Ivar Aasen ville skape et nasjonalt skriftspråk ut fra de ulike dialektene, og Knud Knudsen mente at talemålet skullle være grunnlaget for skriftspråket. Begge ønsket å få bort det danske skriftspråket, og det skulle være så få fremmedord som mulig. De jobbet hart, og språket var stadig i utvikling. Ord ble byttet ut og språket endret seg.

I dag har vi fremdeles bokmål og nynorsk, men det har forandret seg siden den gang. Det viser seg at nynorsken faller litt bort. Statisk sentralbyrå viser en oversikt over kommunene her i landet, og hvor mange som tilhører bokmål- eller nynorsk kommuner. I 2006 ser vi at 160 av 431 kommuner er bokmålskommuner, og 115 er nynorsk kommuner. Resten er da nøytrale. 39,5% av folketallet i kommunene tilhører bokmål, og 11,5% er nynorsk kommuner, ifølge SSB. Vi får en oversikt helt fra 2002, men det er ikke mye som er blitt forandret siden den gang. Tidligere hadde vi flere kommuner, men grunnen til dette kan være at noen småkommuner har slått seg sammen. For den grunn er ikke tallene særlig mye forandret.

På Norsk rikskringkasting viser det seg at over 50% av det som blir sent på radion er bokmål, og bare 5,3% er nynorsk. Dette var altså i 2006. De siste 38 prosentene er dialekter. På fjernsyn gikk hele 70,5% på bokmål og bare 7,5% på nynorsk (2006). Vi ser både på fjernsyn og radio at det ble brukt mer nynorsk for tre år siden. På fjernsynet blir det brukt mer og mer dialekter. I 2003 var det 10,4% av 100 som brukte dialekt, mens i 2006 var det 22%. Av de bøkene som blir gitt ut ser vi også at mesteparten er gitt ut på bokmål i følge Statisk sentralbyrå. På internett står også svært lite på nynorsk. Ut fra disse opplysningene ser vi at nynorsk er mindre populært. Det er ikke tvil om at bokmål er det mest brukte skriftspråket i det norske samfunnet.