Helt siden 1800-tallet har det vært store diskusjoner om språket vårt. Det hele begynte med at det tidligere skriftspråket, dansk skulle fornorskes, og i begyneslen av 1900-tallet hadde vi alerede utviklet to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Bak denne utviklingen har vi de to kjente dikterne Ivar Aasen, som er "nynorskens far", og Knud Knudsen, som er "bokmålets far". De tenkte nokså likt, men hadde noen ulike meninger. Ivar Aasen ville skape et nasjonalt skriftspråk ut fra de ulike dialektene, og Knud Knudsen mente at talemålet skullle være grunnlaget for skriftspråket. Begge ønsket å få bort det danske skriftspråket, og det skulle være så få fremmedord som mulig. De jobbet hart, og språket var stadig i utvikling. Ord ble byttet ut og språket endret seg.
I dag har vi fremdeles bokmål og nynorsk, men det har forandret seg siden den gang. Det viser seg at nynorsken faller litt bort. Statisk sentralbyrå viser en oversikt over kommunene her i landet, og hvor mange som tilhører bokmål- eller nynorsk kommuner. I 2006 ser vi at 160 av 431 kommuner er bokmålskommuner, og 115 er nynorsk kommuner. Resten er da nøytrale. 39,5% av folketallet i kommunene tilhører bokmål, og 11,5% er nynorsk kommuner, ifølge SSB. Vi får en oversikt helt fra 2002, men det er ikke mye som er blitt forandret siden den gang. Tidligere hadde vi flere kommuner, men grunnen til dette kan være at noen småkommuner har slått seg sammen. For den grunn er ikke tallene særlig mye forandret.
På Norsk rikskringkasting viser det seg at over 50% av det som blir sent på radion er bokmål, og bare 5,3% er nynorsk. Dette var altså i 2006. De siste 38 prosentene er dialekter. På fjernsyn gikk hele 70,5% på bokmål og bare 7,5% på nynorsk (2006). Vi ser både på fjernsyn og radio at det ble brukt mer nynorsk for tre år siden. På fjernsynet blir det brukt mer og mer dialekter. I 2003 var det 10,4% av 100 som brukte dialekt, mens i 2006 var det 22%. Av de bøkene som blir gitt ut ser vi også at mesteparten er gitt ut på bokmål i følge Statisk sentralbyrå. På internett står også svært lite på nynorsk. Ut fra disse opplysningene ser vi at nynorsk er mindre populært. Det er ikke tvil om at bokmål er det mest brukte skriftspråket i det norske samfunnet.
