fredag 8. mai 2009

Nina Karin Monsen - Fritt Ord Prisen

16. april 2009 deltok Nina Karin Monsen Fritt Ord Prisen for sitt gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Hun har i lang tid engasjert seg sterkt mot den nye ekteskapsloven og barn i homofile forhold. Det at hun fikk denne prisen har skapt store debatter, og mange har gått imot henne. Jeg selv har ikke noe imot at Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord Prisen, men jeg reagerer litt på det hun sier. Selvfølgelig er det lov å ytre sine meninger, men man må kunne sette en viss grense til hva man sier. Hun er ivertfall ikke redd for å få frem synspunktene hennes.

Fritt Ord er en stiftelse som arbeider for fremme av ytringsfrihet og offentlig debatt. Ytringsfrihet er en rettighet som innebærer frihet til å ha egne meninger, og det er helt klart at Nina Karin Monsen har sterke meninger. I dag kan lesbiske og homofile inngå ekteskap i likhet med heterofile. Slik Nina Karin Monsen uttrykker seg, er hun ikke redd for å få kritikk. Hva kan man igrunnen forvente av en slik holdning? For meg virker det som om hun nærmest undertrykker det homofile. Mye av det hun sier kunne hun spart seg for. Selv om hun har mye på hjertet, trenger hun ikke å gå ut med det i all offentlighet, for alt er ikke like positivt. Hun har brukt argumentasjon som på en måte fornærmer de homofile, for eksempel at de selv har valgt bort barn ved valg av seksuell praksis, og at de aldri kan få barn med dem de elsker. Jeg forstår godt hva hun mener, men vi mennensker er ulike og vi må akseptere andre for dem de er. I mange tilfeller kan man ikke noe for at man er den man er, uansett er alle like mye verdt og alle må få de samme rettighetene.

Nina Karin Monsen deler barn inn i tre grupper, naturlige, adobterte og konstruerte. Hun kaller homofiles barn for konstruerte , og sier at de er noen helt spesielle barn, de trenger langt mer enn forståelse og kjærlighet. Hun mener at det er et ekstremt valg når et barn blir planlagt født uten far eller mor, uten fars eller mors familie og slekt som en del av dets liv
. Hun sier at foreldrene leker Gud, og det synes jeg er frekt! Hun hevder også at det er et inngrep i naturen, noe som er en krenkelse av Guds vilje. Når hun sier slik synes jeg faktis sund på foreldrene, kan tro hvordan de føler seg.

Nina Karin Monsens tekster passer inn i det realistiske prosjektet(1870-1890) ved at det på en måte peker på det som er feil i samfunnet. Jeg har ivertfall fått et inntrykk at hun synes det er galt at homofile skal forholde seg til denne samme ekteskapsloven som alle andre. For henne blir det feilt at de skal få de samme rettighetene som de heterofile. Det var ikke slik Gud hadde skapt mennesket...

Det er helt klart mange homofile som ragerer sterkt på holdningen hennes, og jeg vil si at hun kanskje går litt over grensen, men jeg synes hun er modig og tøff som virkelig tørr å stå for det hun sier.



onsdag 1. april 2009

Kunsten å myrde

Novelllen Kunsten å myrde er skrevet av forfatteren Cora Sandel(1880 - 1974), på bildet til høyre. Den er hentet fra tekstsamlingen Mange Takk, doktor, og ble gitt ut i 1935. Utdraget handler om Francine, som er hushjelp. Hun får beskjed om at kusinen, Germine er død, hun har altså tatt selvmord. Germine hadde en sønn på fem år, som hun hadde fått utenfor ekteskapet. På denne tiden var dette en stor skam. Familien sa til henne at de ikke ville ha noe mer med henne å gjøre dersom dette gjenntok seg. Nok en gang ble hun gravid, da valgte hun å gå bort.

Fortellingen blir fortalt i 1. person, jeg - forteller. Det er ikke Francine som selv forteteller, men hun Francine tjener hos. Francine blir beskrevet ved en indirekte beskrivelse. Det vil si at Francine blir fremstilt gjennom jeg - personen og det hun gjør. Vi vil si at Francine er statisk, mens jeg - personen er dynamisk, med det mener vi at jeg - personen forandrer mening utover i historien. Først synes hun at det er veldig trist og grusomt at Germine er død, men etter hvert tar hun det ikke så tungt. Francine virker heller ikke så lei seg for at Germine tok livet av seg.

Vi velger å tror at handlingen foregår i Frankrike, på grunn av navnene. Man møter ett samfunn som er helt forskjellig fra det samfunnet vi kjenner. De har noen helt andre moraler og normer. Det var for eksempel en skam å få barn uten å være gift. For Germine ble katastrofen så stor at hun tok livet av seg. Hun hadde heller ikke en mann som kunne hjelpe til å forsørge barnet. Folk fikk ikke trygd, slik vi får. De levde også i et klassesamfunn, der en gruppe mennesker er tjenere. De gikk mange til fots og hadde ikke så mye å leve for.

Tittele kunsten å myrde kan kanskje være litt vanskelig å tolke, men dette er nok et moralsk budskap. Det er på en måte familien som tar livet av Germine fordi de truet henne. Som sagt ble hun gravid for andre gang, og da ville hun heller dø enn å få familien mot seg.

fredag 27. mars 2009

Musikkvideo

Apologize

I'm holding on your rope,
Got me ten feet off the ground
I'm hearin what you say but I just can't make a sound
You tell me that you need me
Then you go and cut me down, but wait
You tell me that you're sorry
Didn't think I'd turn around, and say...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

I'd take another chance, take a fall
Take a shot for you
And I need you like a heart needs a beat
But it's nothin new
I loved you with a fire red-
Now it's turning blue, and you say...
"Sorry" like the angel heaven let me think was you
But I'm afraid...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

Bridge (guitar/piano)

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late
It's too late to apologize, yeah
I said it's too late to apologize, yeah-
I'm holdin on your rope, got me ten feet off the ground..
.


mandag 23. mars 2009

Tegneserie

Pondus


Pondus er en norsk tegneserie som er tegnet og skrevet av Frode Overli. Det handler om Pondus som spiller fotballkamp. Han får et innlegg der han prøver å hedde i mål, men tryner rett i søla. På siden står det to jenter, som fniser og ler av han, dette dreier seg altså om humor.

Det begynner med at Pondus kommer løpende mot mål og roper "legg inn, Finn". Finn skyter ballen mot Pondus slik at han bare kan skåre rett i mål, men idet han stuper mot ballen, klarer han å bomme. Det ender med at Pondus ligger med hodet ned i søla. Pondus synes dette er utrolig pinlig, og vil bare grave seg ned i jorden. Situasjonen blir ikke særlig mye bedre når det står to jenter over gjerdet å ser på han. De kommenterer headingen hans og synes dette er veldig morsomt, Pondus blir selvfølgelig kjempe flau, han vil bare forsvinne vekk! Pondus kunne blitt en helt, men istedet dreit han seg ut og ble latterligjort.
Pondus blir nærmere karakterisert som ei "kløne". Som sagt endte det hele med en utrolig pinlig situasjon. Høydepunktet kunne vært dersom han hadde scoret mål, men han gjorde altså ikke det. Man opplever et vendepunkt der han tryner rett i bakken, dette var langt i fra planen til Pondus.

Tegneserien er bygget opp av seks ruter. Alle rutene er i grunnen nokså like, men det er små endringer som gjør at handlingen går fremover. Bildeutsnittet og bildevinklene som er brukt er heller ikke så varierte. For det meste ser man handlingen i normalperspektiv og froskeperspektiv. Froskeperspektiv er blant annet blitt bruke i den første og andre reuten der Pondus blir hovedpersonen, det er han som er i sentrum. Dette ser man også fordi han er fremt på alle bildene. Det fleste bildene er halvnære. Man får en følelse av at bildene er i bevegelse, spesielt i de tre første rutene der han springer i full fart og tryner, og fotballen som nærmer seg. Det er også "lyd" med i ruten der han tryner, man hører den ikke, men man leser den(scwatt!) Pondus sine tanker kan man lese i tenkeboblene(med rundingene). Det er også brukt noen få snakkebobler. Handlingen forstår man når man ser på bildene.

Reklametekster

Oppgave 2














Dette er en reklame for Bed Head, hårprodukter.
Reklameteksten er designet av Elisabeth Dybing, og inneholder tre forskjellige produkter fra Bed Head. Teksten skal selge disse produktene, og målgruppen er gutter/menn.

Reklamen er oppbygget av både tekst og bilde. Halvparten av reklamen består av et stort bilde av en ung mann i ca 20 - årene.
Han er kanskje den første man legger merke til ved reklamen fordi han lyser opp hele bildet. Her er det blitt brukt lys og skygge som fremhever personen. Han er kult stylet på håret, som passer bra til produktet som skal selges. Blikket hans er festet mot produktene slik at man blir mer fristet til å kjøpe dem. Fargvalget er bra og det ser veldig friskt ut. Den blågrønne fargen står i stil med produktene. Den hvite skriften kommer godt frem på den mørke bakgrunnen(kontrast).

Teksten er satt sammen på en veldig bra og lur måte. Først reklamerer de for Bad Head Manipulator Shampoo, så
Bad Head Manipulator conditioner(balsam), som er forsettelsen til sjampen, og til slutt tar de med Bad Head Manipulator(wax). På denne måten lokker det kjøperne til å kjøpe alle tre produktene. Man tenker kanskje at det er nødvendig å bruke alle for å bli like kul på håret som han på bildet. Det står at balsamen maksimerer effekten av sjampoen og gjør håret ditt friskt, slik at det er klar for å styles. Da får man som oftes lyst til å kjøpe alle tre produktene i den samme serien. Det står bare positive ting, både om shampoen, balsamen og waxen.

Jeg synes at det er en bra reklame fordi det hele ser ut til å være nøye gjennomtenkt. Reklamen er veldig oversiktlig og ikke minst, den ser lokkende og "fresh" ut.

torsdag 19. mars 2009

"Dialekten min"

Dialog

(Jærdialekten - Klepp)


Ruth Elise: Hai Marte. He du hatt ei jille helg?

Marte: Eg har våre på jobb, va kjekt det, men va litt travelt. Ke du hart jort då?

Ruth Elise: Jo, æg he våre på arbei æg ao, va igroen ikkje så travelt å d va ganske gudd. Men uden om det så va eg jo ude. Æ du klar for å mala russabogså då?

Marte: Så kjekt! Glede meg gal møje te det. Må bare få tag i någe maling å sånn. Så tenkte eg å laga någe mad te oss. Eg må bare tenka litt på ke eg sga jer me na. Har du planane klar?

Ruth Elise: Så kosele, kæ du tenkte å laga? Kjæme adle fem? Æg tenkte å spør om Kristine konne ta me malingå si.. hu sa hu kom litt seinare si hu sgo kjøra frrå onnai. Men æg he ikkje fonne adle tingå eg vil ha på bogså ennå. Æg gal glede meg, blir kjempe kosele.

Marte: Okei, går bra det. Tenkte dåkke konne kåmma klåkkå seks. Me ska sikker eda når Kristine kåmme.


Analyse

  • Vi på Jæren bruker a - mål. Eksempel på infinitiv er å mala og eda.
  • "Jærsk" er ei dialekt der vi snakker nokså likt skrivemåten, nynorsk, for eksempel me og dei.
  • Vi bruker nektingsordet ikkje.
  • Vi har verken palatalisering, akopoke eller tykk L.
  • Vi bruker mye æ og å i talemåten, for eksempel æ(er), kjæme(komme), og åg, då, kåmma, dåkke, klåkkå.
  • Vi sier æg, som sier noe om hvor i landet vi kommer fra.
  • I talemåten utaler vi mange av ordene med g, som i grunnen skrives med k, for eksempel russabogså, någe og laga. Det samme gjør vi også med andre ord, slik som mad, ude og adle(bløte konsonanter). Disse ordene skrives jo i grunnen med t, og adle med l.
  • Sørvestlendinger skarrer med r- en, det gjør også vi, særlig den yngre befolkningen.
  • Noen ord ender på - e (slik som vi uttaler dem), for eksempel kosele(koseligt) og he(har), det er typisk jærsk." Ao" er også et typisk ord på Jæren, det er på en måte et ord for også.
  • Vi sier Onnai i stede for Undheim. Dette er bare ett tilfelle, men vi uttaler mange andre steder annerledes enn hva andre ville gjort.

fredag 13. mars 2009

Oslo - språket

Oslo - språket er nå samlet i database og analysert i bok(Språk i Oslo). Det handler blant annen om hvordan oslo - språket endres og utvikler seg.

Forskjellene på talespråket i Oslo øst og vest jevnes ut, men det er mer hos menn enn kvinner. Det er flere og flere som bruker a- endinger. Rundt 80 % av mennen bruker a- ending, mens kvinnene sier litt begge deler. I både øst og vest er kløyvd infinitiv er i ferd med å falle bort. Det er for eksempel ikke mangen som forsatt sier væra eller gjøra. Navnepartikkelen er også nesten helt borte i dagens Oslo-språk
. Ungdommene ved Oslo vest bruker mer a- endinger, og ungdom på Oslo øst bruker i mindre grad trykk på første stavelse, som i banan og tunnel.

I dag forskes det en del rundt Oslo - språket, Janne Bondi Johannessen er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, prosjektleder for NoTa og en av redaktørene av Språk i Oslo
, og Kristin Hagen er medredaktør i Språk i Oslo og språkingeniør ved Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo, som står bar NoTa - korpuset. De driver med prosjekter(NoTa - prosjektet) og gjør ulike undersøkelser blandt folk for å finne mer ut om Oslo - språket.


Kilde:
http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1205399595.48 ( 13.03.09)

torsdag 12. mars 2009

Dialekter

Dialektprøver 1

"Nordavinden og sola"

(Bryne - Time - Rogaland)


Analyse:

Dette opptaket (Nordavinden og sola) er fra våren 1999.

Vi hører tydelig at denne dialketen er fra Bryne(Jæren)
. Vi sier ofte at de på jæren snakker veldig "brett", og det får vi høre her. Hun uttaler veldig mange ord med æ, for eksempel stærkaste, blæi og blæste. Hun sier også maen, som er typisk jærsk. Vi finner a - infinitiv, slik som kjegla og innrømma. På Bryne skarrer de med r - en. Vi finner skarre - r på Vest - landet og Sør - landet. Det er langt flere yngre enn eldre som skarrer. Adjektivene(hunkjønn) ender på -å, for eksempel solå. Hun sier og me, som er nynork.

lørdag 7. mars 2009

Norsk identitet

I disse tekstene finner vi en del synspunkter som jeg nå skal presentere....


"Norskhet"
Norskhet handlar om språket, som er en del av nasjonen. . Forfatteren skriver at den norske nasjonale identiteten har vært en ubestridt suksess. Han sier at norsk mangler en felles skriftnorm, med det mener han at elever har blitt oppmuntret til å skrive slik de snakker. Han mener det eksisterer et ideal om at avstanden mellom muntlighet og skriftlighet bør være minimal. For å gjøre det mulig å skrive et språk som ligger tett opptil deres lekt, som han sier, finnes det tillate sideformer(bokmål, nynorsk, hybriden samnirsk..) Han snakker mye rundt dette, nynorsk - bokmål. Den store synden i norsk språkbruk er forbundet med talespråket, og er kjent som knoting, sier Thomas Hylland Eriksen. I norsk ideologi er knotere utrygge mennesker med flakkende blikk og umusikalsk påkledning. De har omtrent like stor personlig intregitet som en engelskman som har skiftet forballag.

"Lat oss kalla han Tom"
Lat oss kalla han Tom er en artikkel om språket, dialekt. Gudrun Kløve Juhl får frem at språket er en del av oss fordi når du åpner munnen, går det an å finne ut hva land du kommer fra, hvor du kommer fra i landet, hva klasse eller samfunnslag du hører til, hvor gammel du er , hva miljø du tilhører og mye mer. Vi viser hvem vi er gjennom språket. Hun mener også at den måten vi snakker på er en del av identiteten vår, og er viktig for oss. Språket er utrolig viktig, og som sagt er det en del av den vi er. Det vi tenker om språket har noe med hvordan vi ser på oss selv, i følge Gudrun Kløve Juhl. Hun snakker hele tiden om Tom, som ser ned på folk som snakker dialekt og folk som bor på bygda. Han snakker selv bokmål og lever i byen, og mener at det er normalt, alt annet er liksom rart og annerledes. Forfatteren skriver at språket de aller fleste snakker, blir et symbol på det som er annerledes og rart. Derfor har hun valgt et skriftspråk som gir respekt til språket folk snakker rundt om i landet. Gudrun Kløve Juhl får i hvertfall frem sterke meninger om språket.

"Elsker dette landet"
Artikkelen, Elsker dette landet er skrevet av journalisten John Olav Egeland. Han beskriver Norge ved hjelp av kontraster, som for eksempel at det er lite, men også stort, det er enkelt, men også sammensatt, det er rikt, men karrig osv. Han mener at synet på Norge er i fred med å flytte seg, og sier blant annet at Henrik Wergeland erstattes med Fenresulven. Han skriver også at nasjonalismen strekker seg fra barnetog til ovnene i Auschwitz, her bruker han en form for sammenlikning. Egeland forklarer at nasjonalisme inneholder viktige elementersom gjelder politiske og sivile rettigheter, men også verdider som handler om opprinnelse, religion, kultur og en felles historisk hukommelse. Forestillingen om det norske har imellom ubehagelige likheter med propagandaplakatene til NS(Nasjonal Samling/det norske nazipartiet før og etter krigen), og bærer med seg nasjonalismens farligste virus, for de som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene, mener Egeland. Norge bygger vår nasjonale bevissthet på teorien om 400 - årsnatten, i følge Egeland. Til slutt snakker han om den moderne nasjonen, der det bor folk av ulike slag i bor sammen, og for de som synes det er umulig, prøver å stjele fremtiden, sier han.

Vi bør se kritisk på nasjonalbegrepet
I Aftenbladet skriver Thomas Hylland Eriksen om nasjon, som er noe usynlig. En nasjon er en forestilling inne i hodene våre og spiller på følelesmessig strenger. Han mener at nordmenn har godt av å reflektere over et slikt tema, nasjon, og at de burde lære seg at det går an å ha en kulturell og språklig identitet uten å bli politisk eksklusiv
e. Han mener vi burde bli kosmopolitter som forsvarer universelle, humanistiske verdier. Hylland Eriksen mener at med ny, moderne teknologi endrer fellesskapssformene seg. Han er jaffall sikkert på at vi mennesker ikke må ha fellesskap som er rent nasjonale for å føle trygghet.

torsdag 5. mars 2009

SMS


SMS - språk






Eks:
Liv: Eg æ utkomen
Liv: Me he gjøym taletuten så ring oss
Liv: Ring viss du treng oss
Liv: Ja, bare kom
Liv: Ja bare kom men fra ska på bridge men koseligt om du kjem

Odd Erik: God morgen:) opp å hopp sjusover:)
Odd Erik: Hehe. Du e gode:)
Odd Erik: Hva skal du i dag da:)
Odd Erik: Gudd:)
Odd Erik: Kjekkt da:) eg sitte bare her å råtne hehe
Odd Erik: Hehehe. Stakkar. Allerede klar for påskeferi. Det er eg og. For eg hadde ikke vinterferi. Blæ;) Hatt en bra dag:) har trent til nå:) er heilt kjørt:)


Dette er eksempler fra to ulike personer. Liv er en voksen dame, mens Odd Erik er en ungdom. Som regel ser vi stor forskjell på måten folk skriver på. Det er lett å se hvem som har skrevet hva. De unge har en helt annen skrivemåte enn de eldre, jeg skal nå ta utgangspunktet i hva som er blitt skrevet her, og hvordan. Vi kan først begynne med Liv: Hun skriver veldig korte setninger og bruker skjelden komma eller punktum. Vi ser også at hun skriver dialekt. Ut i fra skrivemåten kan vi kanskje klare å tolke hvor hun kommer fra. Hun bruker blant annet æ, som er dialket,(forkortelse for er), og hun skriver me he som også er dialekt, (he=har). Disse ordene er typisk for jærsk skrivemåte, Jæren. Når vi ser på det Liv har skrevet, er dette svar på meldinger hun har fått, i hvertfall de fleste.

Dersom vi ser på Odd Erik, skriver han på en annen måte. Typisk for det unge er å bruke mye smilefjes og føyer til hehe, det ser vi også her, men ikke hos Liv. Når man putter på smilefjes viser man på en måte kroppsspråket vårt, for eksempel at man er glad , og det virker mye hyggeligere å motta meldingen dersom det er smilefjes. Bruk av "hehe" kan mange ganger være humoristisk og kanskje vi smiler og ler litt av det som står, men det trenger ikke være slik. Odd Erik skriver litt blanding av bokmål og nynorsk, men bruker lite dialekt og forkortelser. Mange andre på hans alder ville nok kanskje skrevet dialekt og forkortet ordene, men det har han altså ikke gjort. Når du skriver meldinger på mobilen kan du velge å ta på ordboken, og da blir ordene skrevet nokså rett, slik er det ikke ellers. Noen av meldingene til Odd Erik er korte mens andre er litt lenger, men det vi ser er at mange av settningene er utrolug korte, han bruker altså mye punktom(legg spesielt merke til den siste meldingen). Han stiller noen sprøsmål, men bruker ikke spørsmålstegn. Han skriver også noen komentarer og litt om hva han gjør og hvordan det går. Det er slike ting mange skriver...

Ved bruk SMS - språk er det ikke noe spesielle skriveregler, det ser vi også på disse melingene. Settningene er ufullstendige, en forkorter ned ordene og tar bort de som ikke har noen betydning, bruker stor og liten bokstav når det passer, setter inn litt tegn her og der, eller ikke i det hele tatt osv. SMS språk er som sagt en måte å kommunisere på. Jeg vil si at dette er en nokså grei og enkel kommunikasjonsmåte, med mindre du skal føre lange samtaler. Da vil det være betre å snakke direkte til personen eller via telefonen.




onsdag 4. mars 2009

Hijab - debatten

Hijab debatten har helt klart noe med nasjonal identitet å gjøre. Det handler blant annet om hvem vi er og hvordan andre ser på oss. Mange muslimske kvinner blir nektet å bruke hijab, men er dette rett? Hijab er nemlig en del av deres nasjonalitet. Vi mennesker tilhører ulike kulturer, har ulike moraler, verdier, holdninger, livssyn osv. For muslimske kvinner har altså det religiøse hodeplagget stor betydning for hvem de er. Å nekte dem å bruke hijab vil for mange kanskje være det samme som å ta fra dem deres nasjonale identitet. Alle mennesker er født frie, og ikke minst er Norge ett fritt land.

Politikere har lenge diskutert om vi skal god ta at muslimske kvinner bruker hijab, spesielt i innenfor ulike yrker. I dag er det utrolig mye snakk om politikvinner bør bruke hijab som en del av politiuniformen. Det startet med en liten sak som i løpet av kort tid skapte en voldsom debatt blant norske folk. Hasnaoui Missoum fra Sandnes tok nemlig kontakt med Politihøyskolen fordi hun ville forsikre seg om hun kunne bruke hijab i politiet dersom hun kom inn på skolen, og senere ble politi. Det at hun ville bli politi med hijab har som sagt ført til enorme diskusjoner, hijab - debatten tar rett og slett helt av, men gruppeleder Rune Gerhardsen for Oslo Arbeiderparti mener at debatten må legges død.

Jeg synes det er helt utrolig hvordan saken har utviklet seg, og jeg mener at det går litt for langt. Jeg vil ikke godta at hijab skal bli en del al politiuniformen. Selv om Norge er et flerkulturelt samfunn blir det feil at kvinner skal få bruke hijab i politiet. Dette tilhører ikke våres nasjonalitet i det hele tatt. Utlendinger skal selvfølgelig få lov til å beholde noe av sin kultur, men det bør rette seg etter norske regler godta den kulturen vi har, men vi må også godta deres kultur, men visse grenser får det være! Et flerkulturelt samfunn står ovenfor mange utfordringer, og det er jammen ikke like enkelt å respektere hverandres kultur.



http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2604190.ece (04.03.09)
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2574650.ece (04.03.09)
http://www.hegnar.no/okonomi/innenriks/article360659.ece (04.03.09)
http://www.dagbladet.no/2009/02/19/nyheter/hijab/politiet/politikk/regjeringen/4933368/ (04.03.09)

torsdag 29. januar 2009

Logg!

Fordypningsemne

27.01.09: I dag lånte jeg boka Ikke uten min datter. Jeg har som mål å lese den ut i løpet av neste uke. Jeg skal prøve å lese minst en time hver dag. Boka er på ca 400 sider, og nå har jeg lest de to førse kapitlene, omtrent 40 sider. Jeg har komt godt inn i handlingen. Når jeg har lest ferdig boka skal jeg se filmen. Jeg har sett filmen en gang før, men det er en liten stund siden nå.

28.01.09 : I dag leste jeg frem til kapitel 5, side 73.

29.01.09: Jeg brukte friøkta på skolen til å lese i boka. Da leste jeg frem til kap. 7(s. 73 - 98).

30.01.09: Jeg har lest frem til side 126, kap 9. I løpet av helgen skal jeg i hvert fall lese frem til side 200.

31. 01.09: I dag leste jeg ca 30 sider til...

01.02.09: I dag har jeg lest fra kapitel 11 frem til kap. 16, ca 50 - 60 sider.

02.02.09: Nå har jeg lest godt over halve boka. Jeg klarer fint å nå de målene som jeg setter meg. I dag leste jeg to kapitel(16 og 17), så nå har jeg komt til side 243.

03.02.09: I dag leste jeg frem til kapitel 23. Jeg hadde vell et lite mål om å lese til s. 300, så nå har jeg kommet til s. 303. I løpet av de neste to dagene skal jeg bli ferdig med boka. Jeg fikk også tak i filmen.


04.02.09: I dag leste jeg ferdig boka.

05.02.09: I dag så jeg filmen. Jeg skrev ned noen stikkord innimellom, og prøvde å tenke tilbake på boka for å se på likheter og ulikheter med boka og filmen.

09.02.09: I dag brukte jeg litt tid på nettet. Jeg søkte på ikke min datter, og fant ut litt mer om boka/filmen. Jeg fant også noen gode sider som gidde meg litt hjelp i hvordan jeg kunne sammenligne bok og film. Neste gang skal jeg begynne på selve sammenlikningen, jeg måtte bare sette meg noen stikkord og tanker først.

11.02.09: Jeg startet på power point presentasjonen, og begynte å sammenlikne bok - film. Jeg arbeidet for det meste med handlingen og anslaget, både i boka og filmen. Jeg valgte også ut ett utdrag fra boka der jeg skal ta utgangspunktet i det samme klippet fra filmen.

12.02.09: I dag var planen å se ekstramaterialene til filmen, men på den filmen jeg hadde fantes det ikke noen. Så da jobbet jeg bare videre med sammenligningen.

13.02.09: Jeg lagte ferdig power pointen, og det var ikke særlig lett. Fordi det er vanskelig å vite hva jeg skal ha med i presentasjonen. Jeg hadde jo tenkt å ta med et klipp fra filmen og lese den sammen scenen fra boka, men jeg tror dette vil ta litt for lang tid. Derfor konsentrerer jeg meg heller generelt om selve sammenligningen. Jeg har lagt noen punkter, for eksempel der jeg snakker om personene, miljøet, handlingen, oppbygningen osv.

15.02.09: I dag har jeg brukt en del tid på å skrive ned stikkord til de ulike punktene i power pointen som jeg skal snakke om, slik at jeg vet hva jeg skal si. Jeg måtte se litt i boka og på filmen for å få litt hjelp. Siden jeg må forholde meg til den tiden jeg får, er det viktig at jeg får med meg det viktigste, blant annet forskjeller/likhether ved boka og filmen.

16.02.09: I dag gjorde jeg meg ferdig med oppgaven, eller rettere sagt det jeg skal snakke om. Det ble en hel del å skrive ned, men jeg får sannsynligvis ikke tid til alt. Jeg finpusset også litt på power pointen. I morgen skal jeg forberede meg til fremføringen. Jeg skal gå gjennom stoffet å se hvor lenge det varer. Jeg tar med det som jeg føler er nødvendig å si. Jeg må også skrive en liten hjelpelapp for å huske alt.



tirsdag 27. januar 2009

Hva er en blogg?

Blogg kommer av det engelske ordet blog, som er en kortform av web log. Nå norsk sier vi vevlogg. Web betyr altså "vev" og "log" tyder logg. Bolgg er en oppdadert nettside der personer skriver sine meninger om ulike ting, og forteller omverden om ulike hendelser, og ting som skjer i verden. Som regel ligger innleggene i omvendt kronologisk rekkefølge, det vil si at det siste innlegget automatisk legges øverst på bloggens forside. Da vil hele tiden de nye innleggene komme først. Forsiden inneholder et bestemt antall poster, og de andre legges automatisk i et arkiv.


Vi kan godt si at blogg er en slags dagbok fordi den kan nemlig handle om alt mulig, for eksempel reiser, hobbyer, familie osv. Andre blogger kan være rettet mot et spesielt tema. Blogger gjør også ofte vid bruk av pekere til andre nettsteder og weblogger. Ved blogg har du mulighetene for interaksjon med leseren, det vil si at leseren kan komnetere alle innleggene i bloggen. Du kan både få saklige og usaklige kommentarer tilbake.

De fleste blogger pupliseres med egne bloggverktøy. Noen er kombinerte pupliseringsverktøy og vertstjenester , andre krever at du selv instalerer programvaren på egen serveplass. Det finnes også mange blogger som tilbyr oppdatering via mobilen. Det finnes mange forskjellige typer blogger, slik som videoblogger, fotoblogger og bildeblogger. Flickr er et godt eksempel på bildeblogger. Her kan brukere laste opp fotografier og dele dem med andre brukere. Brukerne kan velge mellom en gratis konto og en betalt konto, det er all etter hvor mange bilder de ønsker å laste opp. Brukerne kan selv bestemme hvem som skal ha tilgang på bildene. VGBlogg er også et sted der du kan skrive din egen blogg. Du kan sktive om det som opptar deg og vise frem bilder som andre bør se. Som sagt kan leserne dine kommentere det du skriver, og du kan kommentere andres synspunkter. Det er lett å blogge med VG Blogg og du kan blogge både med datamaskinen og mobiltelefonen. På siden finner du blant annet et søkefelt, de siste innleggene i bloggen og kommentarer, mest anbefalte innlegg, det hotteste akuratt nå og et felt for innlogging. Vox pupoli er en annen form for blogg. Vox pupoli er en personlig blogg , hovedsaklig om politikk og samfunnsrelaterte saker(politisk blogg). Her er det en mann som har opprettet en blogg der andre folk kommenterer synspunktene hans. Det finnes også matblogger, forfatterblogger, strikkeblogger,og jussblogger.


Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Weblogg (27.01.09)
http://www.online.no/underholdning/2005-08-01-blogg.html (27.01.09) http://www.vgb.no/ (28.01.09) http://voxpopulinor.blogspot.com/ (28.01.09)

mandag 26. januar 2009

Fordypningemne

Forslag til fordypningsemne i norsk:

Jeg tenkte å ta utgangspunktet i en sann histore som det er blitt laget bok/film av. Da tenkte jeg spesielt på Ikke uten min datter, som er bassert på en sann historie. Jeg vil lese boken og se filmen, og skrive noe ut i fra det.

fredag 23. januar 2009

Tatt av kvinnen

A) Kort sammendrag av analysen, Tatt av kvinnen..

I 1993 debuterete Erlend Loe som forfatter med Tatt av kvinnen. Senere laget regissøren Petter Næss film av romanen(2007). Filmen ligger nokså tett opp til boka, men allikevel er historien litt annerledes. Romanen handler om to personers samliv, og den kompliserte kjærligheten. Vi møter en jeg - forteller uten navn, som har et forhold til kvinnen, Marianne. Han er en ung og usikker mann som er i fred med å tre inn i voksenlivet. Disse to personene er nokså forskjellige, men han bestemmer seg for å forelske seg i henne. Han er veldig usikker på om han elsker henne, og han føler at han har to valg: å la seg "ta av kvinnen", eller støte henne bort. Nokså tildlig flytter hun inn i leiligheten hans. Hun har med seg en kremgul kommode og tolv middels store pappkasser. For det meste er der hun som betemmer. Marianne er utrolig skravlete og han har ikke så mye han skulle sagt. Hun tar han med på en lang togreise, men det ender med at han reiser hjem alene. Han merker at han savner henne, og når hun kommer hjem igjen går det ikke lang tid før hun flytter til en øde øy for å jobbe som nyutdannet lærer. Her treffer hun ørneforskeren Tor, som hun blir sammen med. Han andre er selvfølgelig knust av kjærlighetssorg og innser at han virkelig elsker henne. Til slutt finner paret sammen igjen. Til tross for alle utfordringene i forholdet deres, utvikler han seg fra å være godtroende og naiv til å bli mer handlekraftig og selvsikker.

I filmen er en del av innholdet fra boka redusert eller omgjort, men høydepunktene er bevart. I boka finner paret sammen igjen, mens i filmen drar han tilbake til Paris der han treffer igjen den vakre og milde kvinnen Mirlanda, som han møtte da han var på vei hjem fra europareisen.

Mye av handlingen i romanen foregår i leiligheten hans. Detter ser vi også i fimen. Veggene er mørkegrønne og blå, og understreker hans tilbakeholdene personlighet. Mariannes komode skiller seg helt klart ut blandt alt det mørke. Den representerer hennes livlige personlighet. I boka beskrives den som kremgul, mens i filmen er den knallgul. Dette er for å overdrive mariannes egenskaper. I slutten av filmen maler hovedpersonen kommoden en gusjerød farge for å få marianne ut av livet. Dette skjer ikke i boka. I filmen er det også mange scener fra bassenget, som er preget av stillhet og harmoni. Han tar seg ofte en svømmetur for å roe seg ned og få oversikt over tilværelsen. Slik som kommoden, blir også svømmebrillene en viktig rekvisitt. Når han tar på seg svømmebrillene endrer han personlighet. Han blir en "stor" kar, og marianne tenner på han. Det var hun som valgte ut disse brillene. I filmen er svømmebrillene med nesten hele veien. Når forholdet går mot slutten , mister brillene kraft over Marianne. I Paris kjøper han et maleri, som tredje rekvisitten. Han føler at maleriet gir uttrykk for den han er, en som forsøker å fange noe stort med noe alt for lite. Disse tre rekvisittene har altså stor betydning for hvordan vi skal tolke hovedpersonene.





B) Sammenlikning (anslag/innledning)

Anslaget ligger veldig nær opp til bokas innledning. Både filmen og boka starter med at hovedpersonen forteller om Marianne, at hun begynte å komme oftere, og alt det hun snakket om(stillhet/harmoni), innholdet er veldig likt. I Tatt av kvinnen blir det brukt voice - over, som er et virkemidel for å fremstille fortellerstemmen fra romanen. Det spesielle er at voice - over ofte glir over i replikkveksling mellom personene. Et godt eksempel fra dette er nemlig i anslaget. Hovedpersonens voice - over forteller oss at "Hun satte seg ned og pratet, alltid hvor glad hun var i ...". Så overtar marianne med replikken: "stillhet". Slik opplever vi nærhet til teksten. Denne følelsen få vi ikke ved å lese boka. Det blir en helt annen opplevelse å se/høre det på film. Det at fortelleren(hovedpersonen) og Marianne snakker om en annen kan virke litt stressende, men da får vi et betre inntrykk for hvordan personene er. Det er nemlig slik at Marianne snakker og snakker, mens han ikke får sagt noe, han bare tenker..

I boka kommer hun senere enn vanlig en kveld. Han hadde lagt seg, og tok på den første underbuksen han fant, ikke særlig pen. Han mente selv at det var enda verre å ta på seg langbukse. Da kunne hun misforstå alt. Han funderte lenge på hva som hva riktig, og betydningen av underbuksen og lanbuksen. Dette er ikke tatt med i filmen. Deretter snakket Marianne om sin far, dette ser vi også i filmen. Hun forteller om faren, om de dårlige forholdet deres og barndommen. Han sovnet, men våknet brått. Det hun fortalte sjokkerte han, og han var endelig glad for å kunne gi respons. Han rådet henne å ta det opp med faren med en gang. I boka hender dette nokså tiligt, mens på filmen skjer det senere. Mariannes far ringer og er fly forbannet på han. Alt var hans feil! Marianne hadde altså skjelt faren ut, kastet frokosten på han og sagt at hun aldri ville se han igjen. Dette får vi se på film, men som sagt skjer det litt senere.

Nokså tidlig i boka snakker de om Mariannes venninne, som har diabetes og deltidsjobb på Nidar - Bergene. I filmen får vi ikke høre noe om henne. Slik kan vi si at historien avviker, en person blir lagt til. Det kunne like gjærne vært en person som ble fjernet. Det står også at Marianne begynner å ta med småting, slik som appelsinte, agurk og sjokolade, men det legger vi heler ikke merke til i filmen. Nokså tidlig går de på kino sammen, det gjør de også i filmen, men ikke alt er det samme. I boka går de blant annet på kafè etterpå.

Det er viktig å ta med historien, hva fortellingen handler om, og diskursen, som er hvordan den er framstilt. Som sagt er filmen og boka nokså lik, spesielt innledningen. Ut over i filmen begynner den å skille seg litt mer ut fra boka. Mange av scenene er både tatt med i boka og i filmen, men rekkefølgen er litt annerledes, og noe av innholdet i boka er blitt redusert eller omgjort. Her har vi et eksempel på at filmen skiller seg ut fra boka ved at diskursen avviker. Ved filming er det ulike virkemidler(filmens "diskurs"), som klipping, musikk og andre lyder og kameraføring. Filmingen kan blant annet skje i ulike perspektiver(froske- og fugleperspektiv), og det kan enten være oversiktsbilde, nærbilde eller ultranært bilde osv. I anslaget/innledningen sitter hovedpersonen i stolen og spiser pizza. Vi ser at kameraet er nokså nært. Det er også musikk slik at vi får en annen stemning en det vi gjør ved å lese boka. Ved klipping kan de som lager filmen ta bort deler av scener som kanskje ikke var så veldig bra, og heller få med det aller beste. Ved filming kan du gjøre så utrolig mye mer enn å bare skrive, det blir fremstilt på en helt annen måte.








onsdag 21. januar 2009

Nettsted - Gule sider


Gule sider er en av Norges sterkeste merkevarer, og hele 97 % av befolkningen kjenner til denne siden. Den er blant Norges ti største nettsteder , med over 1,3 millioner brukere hver uke. Eniro Norge, som er et ledende informasjons- og søkeselskap i det norske mediekarkedet eier denne siden. Gule sider inneholder blant annet telefonkatalogen, nettsøk, kart og produktsøk. Dersom du klikker deg inn på telefonkatalogen kan du for eksempel skrive inn navn, adresse, telefonnummer og/eller sted på . Det vil sannsynligvis komme opp flere resultater, men du vil garantert få svar på det du lurer på. Hver uke brukes katalogen av over 500 000 brukere. Dette er altså blant Norges mest brukte medier. Gule sider katalogen når en målguppe på 40 år og oppover, 75 % av brukerne. Du kan også bestille katalogen i posten.


Velger du produktsøk kan du sammenligne priser på ulike varer. Her kan du se hvilke vare som ligger på topp, ukens tilbud, spesielle tilbud osv. Du har også mulighet for å kjøpe varer. Du kan også benytte deg av Gule sider på mobilen(1880). Dersom du lurer på hvem som har ringt kan du sende telefonnummeret til 1880, eller hvis du lurer på et telefonnummer kan du sende navn og sted til 1880. Når du ringer 1880 får du altså opplysninger om navn, telefonnummer, adresser, bedrifter, kart, veibeskrivelser, trfikkmeldinger, opplysninger om offentlige tjenester, bedrifter, landskoder til utlandet, informasjon om hjemmesider, web- og e-post adresser.

Gule sider er en oversiktlig nettside, som er lett å bruke. Siden inneholder også en del reklame. Formålet med Gule sider er å hjelpe deg på en enkel og grei måte. Ønsker du mer informasjon om Gule sider finner du ulike lenker nederst på hovedsiden.