Musikkvideo

Apologize

I'm holding on your rope,
Got me ten feet off the ground
I'm hearin what you say but I just can't make a sound
You tell me that you need me
Then you go and cut me down, but wait
You tell me that you're sorry
Didn't think I'd turn around, and say...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

I'd take another chance, take a fall
Take a shot for you
And I need you like a heart needs a beat
But it's nothin new
I loved you with a fire red-
Now it's turning blue, and you say...
"Sorry" like the angel heaven let me think was you
But I'm afraid...

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late

Bridge (guitar/piano)

It's too late to apologize, it's too late
I said it's too late to apologize, it's too late
It's too late to apologize, yeah
I said it's too late to apologize, yeah-
I'm holdin on your rope, got me ten feet off the ground...

Tegneserie

Pondus

Pondus er en norsk tegneserie som er tegnet og skrevet av Frode Overli. Det handler om Pondus som spiller fotballkamp. Han får et innlegg der han prøver å hedde i mål, men tryner rett i søla. På siden står det to jenter, som fniser og ler av han, dette dreier seg altså om humor.

Det begynner med at Pondus kommer løpende mot mål og roper "legg inn, Finn". Finn skyter ballen mot Pondus slik at han bare kan skåre rett i mål, men idet han stuper mot ballen, klarer han å bomme. Det ender med at Pondus ligger med hodet ned i søla. Pondus synes dette er utrolig pinlig, og vil bare grave seg ned i jorden. Situasjonen blir ikke særlig mye bedre når det står to jenter over gjerdet å ser på han. De kommenterer headingen hans og synes dette er veldig morsomt, Pondus blir selvfølgelig kjempe flau, han vil bare forsvinne vekk! Pondus kunne blitt en helt, men istedet dreit han seg ut og ble latterligjort. Pondus blir nærmere karakterisert som ei "kløne". Som sagt endte det hele med en utrolig pinlig situasjon. Høydepunktet kunne vært dersom han hadde scoret mål, men han gjorde altså ikke det. Man opplever et vendepunkt der han tryner rett i bakken, dette var langt i fra planen til Pondus.

Tegneserien er bygget opp av seks ruter. Alle rutene er i grunnen nokså like, men det er små endringer som gjør at handlingen går fremover. Bildeutsnittet og bildevinklene som er brukt er heller ikke så varierte. For det meste ser man handlingen i normalperspektiv og froskeperspektiv. Froskeperspektiv er blant annet blitt bruke i den første og andre reuten der Pondus blir hovedpersonen, det er han som er i sentrum. Dette ser man også fordi han er fremt på alle bildene. Det fleste bildene er halvnære. Man får en følelse av at bildene er i bevegelse, spesielt i de tre første rutene der han springer i full fart og tryner, og fotballen som nærmer seg. Det er også "lyd" med i ruten der han tryner, man hører den ikke, men man leser den(scwatt!) Pondus sine tanker kan man lese i tenkeboblene(med rundingene). Det er også brukt noen få snakkebobler. Handlingen forstår man når man ser på bildene.

Reklametekster

Oppgave 2














Dette er en reklame for Bed Head, hårprodukter. Reklameteksten er designet av Elisabeth Dybing, og inneholder tre forskjellige produkter fra Bed Head. Teksten skal selge disse produktene, og målgruppen er gutter/menn.

Reklamen er oppbygget av både tekst og bilde. Halvparten av reklamen består av et stort bilde av en ung mann i ca 20 - årene. Han er kanskje den første man legger merke til ved reklamen fordi han lyser opp hele bildet. Her er det blitt brukt lys og skygge som fremhever personen. Han er kult stylet på håret, som passer bra til produktet som skal selges. Blikket hans er festet mot produktene slik at man blir mer fristet til å kjøpe dem. Fargvalget er bra og det ser veldig friskt ut. Den blågrønne fargen står i stil med produktene. Den hvite skriften kommer godt frem på den mørke bakgrunnen(kontrast).

Teksten er satt sammen på en veldig bra og lur måte. Først reklamerer de for Bad Head Manipulator Shampoo, så Bad Head Manipulator conditioner(balsam), som er forsettelsen til sjampen, og til slutt tar de med Bad Head Manipulator(wax). På denne måten lokker det kjøperne til å kjøpe alle tre produktene. Man tenker kanskje at det er nødvendig å bruke alle for å bli like kul på håret som han på bildet. Det står at balsamen maksimerer effekten av sjampoen og gjør håret ditt friskt, slik at det er klar for å styles. Da får man som oftes lyst til å kjøpe alle tre produktene i den samme serien. Det står bare positive ting, både om shampoen, balsamen og waxen.

Jeg synes at det er en bra reklame fordi det hele ser ut til å være nøye gjennomtenkt. Reklamen er veldig oversiktlig og ikke minst, den ser lokkende og "fresh" ut.

"Dialekten min"

Dialog

(Jærdialekten - Klepp)

Ruth Elise: Hai Marte. He du hatt ei jille helg?

Marte: Eg har våre på jobb, va kjekt det, men va litt travelt. Ke du hart jort då?

Ruth Elise: Jo, æg he våre på arbei æg ao, va igroen ikkje så travelt å d va ganske gudd. Men uden om det så va eg jo ude. Æ du klar for å mala russabogså då?

Marte: Så kjekt! Glede meg gal møje te det. Må bare få tag i någe maling å sånn. Så tenkte eg å laga någe mad te oss. Eg må bare tenka litt på ke eg sga jer me na. Har du planane klar?

Ruth Elise: Så kosele, kæ du tenkte å laga? Kjæme adle fem? Æg tenkte å spør om Kristine konne ta me malingå si.. hu sa hu kom litt seinare si hu sgo kjøra frrå onnai. Men æg he ikkje fonne adle tingå eg vil ha på bogså ennå. Æg gal glede meg, blir kjempe kosele.

Marte: Okei, går bra det. Tenkte dåkke konne kåmma klåkkå seks. Me ska sikker eda når Kristine kåmme.

Analyse

• Vi på Jæren bruker a - mål. Eksempel på infinitiv er å mala og eda.
  

• "Jærsk" er ei dialekt der vi snakker nokså likt skrivemåten, nynorsk, for eksempel me og dei.

• Vi bruker nektingsordet ikkje.
  

• Vi har verken palatalisering, akopoke eller tykk L.
  

• Vi bruker mye æ og å i talemåten, for eksempel æ(er), kjæme(komme), og åg, då, kåmma, dåkke, klåkkå.

• Vi sier æg, som sier noe om hvor i landet vi kommer fra.
  

• I talemåten utaler vi mange av ordene med g, som i grunnen skrives med k, for eksempel russabogså, någe og laga. Det samme gjør vi også med andre ord, slik som mad, ude og adle(bløte konsonanter). Disse ordene skrives jo i grunnen med t, og adle med l.

• Sørvestlendinger skarrer med r- en, det gjør også vi, særlig den yngre befolkningen.
  

• Noen ord ender på - e (slik som vi uttaler dem), for eksempel kosele(koseligt) og he(har), det er typisk jærsk." Ao" er også et typisk ord på Jæren, det er på en måte et ord for også.
  

• Vi sier Onnai i stede for Undheim. Dette er bare ett tilfelle, men vi uttaler mange andre steder annerledes enn hva andre ville gjort.

Oslo - språket

Oslo - språket er nå samlet i database og analysert i bok(Språk i Oslo). Det handler blant annen om hvordan oslo - språket endres og utvikler seg.

Forskjellene på talespråket i Oslo øst og vest jevnes ut, men det er mer hos menn enn kvinner. Det er flere og flere som bruker a- endinger. Rundt 80 % av mennen bruker a- ending, mens kvinnene sier litt begge deler. I både øst og vest er kløyvd infinitiv er i ferd med å falle bort. Det er for eksempel ikke mangen som forsatt sier væra eller gjøra. Navnepartikkelen er også nesten helt borte i dagens Oslo-språk. Ungdommene ved Oslo vest bruker mer a- endinger, og ungdom på Oslo øst bruker i mindre grad trykk på første stavelse, som i banan og tunnel.

I dag forskes det en del rundt Oslo - språket, Janne Bondi Johannessen er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, prosjektleder for NoTa og en av redaktørene av Språk i Oslo, og Kristin Hagen er medredaktør i Språk i Oslo og språkingeniør ved Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo, som står bar NoTa - korpuset. De driver med prosjekter(NoTa - prosjektet) og gjør ulike undersøkelser blandt folk for å finne mer ut om Oslo - språket.


Kilde:
http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1205399595.48 ( 13.03.09)

Dialekter

Dialektprøver 1

"Nordavinden og sola"
(Bryne - Time - Rogaland)


Analyse:

Dette opptaket (Nordavinden og sola) er fra våren 1999.

Vi hører tydelig at denne dialketen er fra Bryne(Jæren). Vi sier ofte at de på jæren snakker veldig "brett", og det får vi høre her. Hun uttaler veldig mange ord med æ, for eksempel stærkaste, blæi og blæste. Hun sier også maen, som er typisk jærsk. Vi finner a - infinitiv, slik som kjegla og innrømma. På Bryne skarrer de med r - en. Vi finner skarre - r på Vest - landet og Sør - landet. Det er langt flere yngre enn eldre som skarrer. Adjektivene(hunkjønn) ender på -å, for eksempel solå. Hun sier då og me, som er nynork.

Norsk identitet

I disse tekstene finner vi en del synspunkter som jeg nå skal presentere....


"Norskhet"
Norskhet handlar om språket, som er en del av nasjonen. . Forfatteren skriver at den norske nasjonale identiteten har vært en ubestridt suksess. Han sier at norsk mangler en felles skriftnorm, med det mener han at elever har blitt oppmuntret til å skrive slik de snakker. Han mener det eksisterer et ideal om at avstanden mellom muntlighet og skriftlighet bør være minimal. For å gjøre det mulig å skrive et språk som ligger tett opptil deres lekt, som han sier, finnes det tillate sideformer(bokmål, nynorsk, hybriden samnirsk..) Han snakker mye rundt dette, nynorsk - bokmål. Den store synden i norsk språkbruk er forbundet med talespråket, og er kjent som knoting, sier Thomas Hylland Eriksen. I norsk ideologi er knotere utrygge mennesker med flakkende blikk og umusikalsk påkledning. De har omtrent like stor personlig intregitet som en engelskman som har skiftet forballag.

"Lat oss kalla han Tom"
Lat oss kalla han Tom er en artikkel om språket, dialekt. Gudrun Kløve Juhl får frem at språket er en del av oss fordi når du åpner munnen, går det an å finne ut hva land du kommer fra, hvor du kommer fra i landet, hva klasse eller samfunnslag du hører til, hvor gammel du er , hva miljø du tilhører og mye mer. Vi viser hvem vi er gjennom språket. Hun mener også at den måten vi snakker på er en del av identiteten vår, og er viktig for oss. Språket er utrolig viktig, og som sagt er det en del av den vi er. Det vi tenker om språket har noe med hvordan vi ser på oss selv, i følge Gudrun Kløve Juhl. Hun snakker hele tiden om Tom, som ser ned på folk som snakker dialekt og folk som bor på bygda. Han snakker selv bokmål og lever i byen, og mener at det er normalt, alt annet er liksom rart og annerledes. Forfatteren skriver at språket de aller fleste snakker, blir et symbol på det som er annerledes og rart. Derfor har hun valgt et skriftspråk som gir respekt til språket folk snakker rundt om i landet. Gudrun Kløve Juhl får i hvertfall frem sterke meninger om språket.

"Elsker dette landet"
Artikkelen, Elsker dette landet er skrevet av journalisten John Olav Egeland. Han beskriver Norge ved hjelp av kontraster, som for eksempel at det er lite, men også stort, det er enkelt, men også sammensatt, det er rikt, men karrig osv. Han mener at synet på Norge er i fred med å flytte seg, og sier blant annet at Henrik Wergeland erstattes med Fenresulven. Han skriver også at nasjonalismen strekker seg fra barnetog til ovnene i Auschwitz, her bruker han en form for sammenlikning. Egeland forklarer at nasjonalisme inneholder viktige elementersom gjelder politiske og sivile rettigheter, men også verdider som handler om opprinnelse, religion, kultur og en felles historisk hukommelse. Forestillingen om det norske har imellom ubehagelige likheter med propagandaplakatene til NS(Nasjonal Samling/det norske nazipartiet før og etter krigen), og bærer med seg nasjonalismens farligste virus, for de som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene, mener Egeland. Norge bygger vår nasjonale bevissthet på teorien om 400 - årsnatten, i følge Egeland. Til slutt snakker han om den moderne nasjonen, der det bor folk av ulike slag i bor sammen, og for de som synes det er umulig, prøver å stjele fremtiden, sier han.

Vi bør se kritisk på nasjonalbegrepet
I Aftenbladet skriver Thomas Hylland Eriksen om nasjon, som er noe usynlig. En nasjon er en forestilling inne i hodene våre og spiller på følelesmessig strenger. Han mener at nordmenn har godt av å reflektere over et slikt tema, nasjon, og at de burde lære seg at det går an å ha en kulturell og språklig identitet uten å bli politisk eksklusive. Han mener vi burde bli kosmopolitter som forsvarer universelle, humanistiske verdier. Hylland Eriksen mener at med ny, moderne teknologi endrer fellesskapssformene seg. Han er jaffall sikkert på at vi mennesker ikke må ha fellesskap som er rent nasjonale for å føle trygghet.

SMS

SMS - språk

Eks:
Liv: Eg æ utkomen
Liv: Me he gjøym taletuten så ring oss
Liv: Ring viss du treng oss
Liv: Ja, bare kom
Liv: Ja bare kom men fra ska på bridge men koseligt om du kjem

Odd Erik: God morgen:) opp å hopp sjusover:)
Odd Erik: Hehe. Du e gode:)
Odd Erik: Hva skal du i dag da:)
Odd Erik: Gudd:)
Odd Erik: Kjekkt da:) eg sitte bare her å råtne hehe
Odd Erik: Hehehe. Stakkar. Allerede klar for påskeferi. Det er eg og. For eg hadde ikke vinterferi. Blæ;) Hatt en bra dag:) har trent til nå:) er heilt kjørt:)


Dette er eksempler fra to ulike personer. Liv er en voksen dame, mens Odd Erik er en ungdom. Som regel ser vi stor forskjell på måten folk skriver på. Det er lett å se hvem som har skrevet hva. De unge har en helt annen skrivemåte enn de eldre, jeg skal nå ta utgangspunktet i hva som er blitt skrevet her, og hvordan. Vi kan først begynne med Liv: Hun skriver veldig korte setninger og bruker skjelden komma eller punktum. Vi ser også at hun skriver dialekt. Ut i fra skrivemåten kan vi kanskje klare å tolke hvor hun kommer fra. Hun bruker blant annet æ, som er dialket,(forkortelse for er), og hun skriver me he som også er dialekt, (he=har). Disse ordene er typisk for jærsk skrivemåte, Jæren. Når vi ser på det Liv har skrevet, er dette svar på meldinger hun har fått, i hvertfall de fleste.

Dersom vi ser på Odd Erik, skriver han på en annen måte. Typisk for det unge er å bruke mye smilefjes og føyer til hehe, det ser vi også her, men ikke hos Liv. Når man putter på smilefjes viser man på en måte kroppsspråket vårt, for eksempel at man er glad , og det virker mye hyggeligere å motta meldingen dersom det er smilefjes. Bruk av "hehe" kan mange ganger være humoristisk og kanskje vi smiler og ler litt av det som står, men det trenger ikke være slik. Odd Erik skriver litt blanding av bokmål og nynorsk, men bruker lite dialekt og forkortelser. Mange andre på hans alder ville nok kanskje skrevet dialekt og forkortet ordene, men det har han altså ikke gjort. Når du skriver meldinger på mobilen kan du velge å ta på ordboken, og da blir ordene skrevet nokså rett, slik er det ikke ellers. Noen av meldingene til Odd Erik er korte mens andre er litt lenger, men det vi ser er at mange av settningene er utrolug korte, han bruker altså mye punktom(legg spesielt merke til den siste meldingen). Han stiller noen sprøsmål, men bruker ikke spørsmålstegn. Han skriver også noen komentarer og litt om hva han gjør og hvordan det går. Det er slike ting mange skriver...

Ved bruk SMS - språk er det ikke noe spesielle skriveregler, det ser vi også på disse melingene. Settningene er ufullstendige, en forkorter ned ordene og tar bort de som ikke har noen betydning, bruker stor og liten bokstav når det passer, setter inn litt tegn her og der, eller ikke i det hele tatt osv. SMS språk er som sagt en måte å kommunisere på. Jeg vil si at dette er en nokså grei og enkel kommunikasjonsmåte, med mindre du skal føre lange samtaler. Da vil det være betre å snakke direkte til personen eller via telefonen.

Hijab - debatten

Hijab debatten har helt klart noe med nasjonal identitet å gjøre. Det handler blant annet om hvem vi er og hvordan andre ser på oss. Mange muslimske kvinner blir nektet å bruke hijab, men er dette rett? Hijab er nemlig en del av deres nasjonalitet. Vi mennesker tilhører ulike kulturer, har ulike moraler, verdier, holdninger, livssyn osv. For muslimske kvinner har altså det religiøse hodeplagget stor betydning for hvem de er. Å nekte dem å bruke hijab vil for mange kanskje være det samme som å ta fra dem deres nasjonale identitet. Alle mennesker er født frie, og ikke minst er Norge ett fritt land.

Politikere har lenge diskutert om vi skal god ta at muslimske kvinner bruker hijab, spesielt i innenfor ulike yrker. I dag er det utrolig mye snakk om politikvinner bør bruke hijab som en del av politiuniformen. Det startet med en liten sak som i løpet av kort tid skapte en voldsom debatt blant norske folk. Hasnaoui Missoum fra Sandnes tok nemlig kontakt med Politihøyskolen fordi hun ville forsikre seg om hun kunne bruke hijab i politiet dersom hun kom inn på skolen, og senere ble politi. Det at hun ville bli politi med hijab har som sagt ført til enorme diskusjoner, hijab - debatten tar rett og slett helt av, men gruppeleder Rune Gerhardsen for Oslo Arbeiderparti mener at debatten må legges død.

Jeg synes det er helt utrolig hvordan saken har utviklet seg, og jeg mener at det går litt for langt. Jeg vil ikke godta at hijab skal bli en del al politiuniformen. Selv om Norge er et flerkulturelt samfunn blir det feil at kvinner skal få bruke hijab i politiet. Dette tilhører ikke våres nasjonalitet i det hele tatt. Utlendinger skal selvfølgelig få lov til å beholde noe av sin kultur, men det bør rette seg etter norske regler godta den kulturen vi har, men vi må også godta deres kultur, men visse grenser får det være! Et flerkulturelt samfunn står ovenfor mange utfordringer, og det er jammen ikke like enkelt å respektere hverandres kultur.



http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2604190.ece (04.03.09)
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2574650.ece (04.03.09)
http://www.hegnar.no/okonomi/innenriks/article360659.ece (04.03.09)
http://www.dagbladet.no/2009/02/19/nyheter/hijab/politiet/politikk/regjeringen/4933368/ (04.03.09)