fredag 23. januar 2009

Tatt av kvinnen

A) Kort sammendrag av analysen, Tatt av kvinnen..

I 1993 debuterete Erlend Loe som forfatter med Tatt av kvinnen. Senere laget regissøren Petter Næss film av romanen(2007). Filmen ligger nokså tett opp til boka, men allikevel er historien litt annerledes. Romanen handler om to personers samliv, og den kompliserte kjærligheten. Vi møter en jeg - forteller uten navn, som har et forhold til kvinnen, Marianne. Han er en ung og usikker mann som er i fred med å tre inn i voksenlivet. Disse to personene er nokså forskjellige, men han bestemmer seg for å forelske seg i henne. Han er veldig usikker på om han elsker henne, og han føler at han har to valg: å la seg "ta av kvinnen", eller støte henne bort. Nokså tildlig flytter hun inn i leiligheten hans. Hun har med seg en kremgul kommode og tolv middels store pappkasser. For det meste er der hun som betemmer. Marianne er utrolig skravlete og han har ikke så mye han skulle sagt. Hun tar han med på en lang togreise, men det ender med at han reiser hjem alene. Han merker at han savner henne, og når hun kommer hjem igjen går det ikke lang tid før hun flytter til en øde øy for å jobbe som nyutdannet lærer. Her treffer hun ørneforskeren Tor, som hun blir sammen med. Han andre er selvfølgelig knust av kjærlighetssorg og innser at han virkelig elsker henne. Til slutt finner paret sammen igjen. Til tross for alle utfordringene i forholdet deres, utvikler han seg fra å være godtroende og naiv til å bli mer handlekraftig og selvsikker.

I filmen er en del av innholdet fra boka redusert eller omgjort, men høydepunktene er bevart. I boka finner paret sammen igjen, mens i filmen drar han tilbake til Paris der han treffer igjen den vakre og milde kvinnen Mirlanda, som han møtte da han var på vei hjem fra europareisen.

Mye av handlingen i romanen foregår i leiligheten hans. Detter ser vi også i fimen. Veggene er mørkegrønne og blå, og understreker hans tilbakeholdene personlighet. Mariannes komode skiller seg helt klart ut blandt alt det mørke. Den representerer hennes livlige personlighet. I boka beskrives den som kremgul, mens i filmen er den knallgul. Dette er for å overdrive mariannes egenskaper. I slutten av filmen maler hovedpersonen kommoden en gusjerød farge for å få marianne ut av livet. Dette skjer ikke i boka. I filmen er det også mange scener fra bassenget, som er preget av stillhet og harmoni. Han tar seg ofte en svømmetur for å roe seg ned og få oversikt over tilværelsen. Slik som kommoden, blir også svømmebrillene en viktig rekvisitt. Når han tar på seg svømmebrillene endrer han personlighet. Han blir en "stor" kar, og marianne tenner på han. Det var hun som valgte ut disse brillene. I filmen er svømmebrillene med nesten hele veien. Når forholdet går mot slutten , mister brillene kraft over Marianne. I Paris kjøper han et maleri, som tredje rekvisitten. Han føler at maleriet gir uttrykk for den han er, en som forsøker å fange noe stort med noe alt for lite. Disse tre rekvisittene har altså stor betydning for hvordan vi skal tolke hovedpersonene.





B) Sammenlikning (anslag/innledning)

Anslaget ligger veldig nær opp til bokas innledning. Både filmen og boka starter med at hovedpersonen forteller om Marianne, at hun begynte å komme oftere, og alt det hun snakket om(stillhet/harmoni), innholdet er veldig likt. I Tatt av kvinnen blir det brukt voice - over, som er et virkemidel for å fremstille fortellerstemmen fra romanen. Det spesielle er at voice - over ofte glir over i replikkveksling mellom personene. Et godt eksempel fra dette er nemlig i anslaget. Hovedpersonens voice - over forteller oss at "Hun satte seg ned og pratet, alltid hvor glad hun var i ...". Så overtar marianne med replikken: "stillhet". Slik opplever vi nærhet til teksten. Denne følelsen få vi ikke ved å lese boka. Det blir en helt annen opplevelse å se/høre det på film. Det at fortelleren(hovedpersonen) og Marianne snakker om en annen kan virke litt stressende, men da får vi et betre inntrykk for hvordan personene er. Det er nemlig slik at Marianne snakker og snakker, mens han ikke får sagt noe, han bare tenker..

I boka kommer hun senere enn vanlig en kveld. Han hadde lagt seg, og tok på den første underbuksen han fant, ikke særlig pen. Han mente selv at det var enda verre å ta på seg langbukse. Da kunne hun misforstå alt. Han funderte lenge på hva som hva riktig, og betydningen av underbuksen og lanbuksen. Dette er ikke tatt med i filmen. Deretter snakket Marianne om sin far, dette ser vi også i filmen. Hun forteller om faren, om de dårlige forholdet deres og barndommen. Han sovnet, men våknet brått. Det hun fortalte sjokkerte han, og han var endelig glad for å kunne gi respons. Han rådet henne å ta det opp med faren med en gang. I boka hender dette nokså tiligt, mens på filmen skjer det senere. Mariannes far ringer og er fly forbannet på han. Alt var hans feil! Marianne hadde altså skjelt faren ut, kastet frokosten på han og sagt at hun aldri ville se han igjen. Dette får vi se på film, men som sagt skjer det litt senere.

Nokså tidlig i boka snakker de om Mariannes venninne, som har diabetes og deltidsjobb på Nidar - Bergene. I filmen får vi ikke høre noe om henne. Slik kan vi si at historien avviker, en person blir lagt til. Det kunne like gjærne vært en person som ble fjernet. Det står også at Marianne begynner å ta med småting, slik som appelsinte, agurk og sjokolade, men det legger vi heler ikke merke til i filmen. Nokså tidlig går de på kino sammen, det gjør de også i filmen, men ikke alt er det samme. I boka går de blant annet på kafè etterpå.

Det er viktig å ta med historien, hva fortellingen handler om, og diskursen, som er hvordan den er framstilt. Som sagt er filmen og boka nokså lik, spesielt innledningen. Ut over i filmen begynner den å skille seg litt mer ut fra boka. Mange av scenene er både tatt med i boka og i filmen, men rekkefølgen er litt annerledes, og noe av innholdet i boka er blitt redusert eller omgjort. Her har vi et eksempel på at filmen skiller seg ut fra boka ved at diskursen avviker. Ved filming er det ulike virkemidler(filmens "diskurs"), som klipping, musikk og andre lyder og kameraføring. Filmingen kan blant annet skje i ulike perspektiver(froske- og fugleperspektiv), og det kan enten være oversiktsbilde, nærbilde eller ultranært bilde osv. I anslaget/innledningen sitter hovedpersonen i stolen og spiser pizza. Vi ser at kameraet er nokså nært. Det er også musikk slik at vi får en annen stemning en det vi gjør ved å lese boka. Ved klipping kan de som lager filmen ta bort deler av scener som kanskje ikke var så veldig bra, og heller få med det aller beste. Ved filming kan du gjøre så utrolig mye mer enn å bare skrive, det blir fremstilt på en helt annen måte.








onsdag 21. januar 2009

Nettsted - Gule sider


Gule sider er en av Norges sterkeste merkevarer, og hele 97 % av befolkningen kjenner til denne siden. Den er blant Norges ti største nettsteder , med over 1,3 millioner brukere hver uke. Eniro Norge, som er et ledende informasjons- og søkeselskap i det norske mediekarkedet eier denne siden. Gule sider inneholder blant annet telefonkatalogen, nettsøk, kart og produktsøk. Dersom du klikker deg inn på telefonkatalogen kan du for eksempel skrive inn navn, adresse, telefonnummer og/eller sted på . Det vil sannsynligvis komme opp flere resultater, men du vil garantert få svar på det du lurer på. Hver uke brukes katalogen av over 500 000 brukere. Dette er altså blant Norges mest brukte medier. Gule sider katalogen når en målguppe på 40 år og oppover, 75 % av brukerne. Du kan også bestille katalogen i posten.


Velger du produktsøk kan du sammenligne priser på ulike varer. Her kan du se hvilke vare som ligger på topp, ukens tilbud, spesielle tilbud osv. Du har også mulighet for å kjøpe varer. Du kan også benytte deg av Gule sider på mobilen(1880). Dersom du lurer på hvem som har ringt kan du sende telefonnummeret til 1880, eller hvis du lurer på et telefonnummer kan du sende navn og sted til 1880. Når du ringer 1880 får du altså opplysninger om navn, telefonnummer, adresser, bedrifter, kart, veibeskrivelser, trfikkmeldinger, opplysninger om offentlige tjenester, bedrifter, landskoder til utlandet, informasjon om hjemmesider, web- og e-post adresser.

Gule sider er en oversiktlig nettside, som er lett å bruke. Siden inneholder også en del reklame. Formålet med Gule sider er å hjelpe deg på en enkel og grei måte. Ønsker du mer informasjon om Gule sider finner du ulike lenker nederst på hovedsiden.

onsdag 17. desember 2008

Modernismen

Modernismen brøt frem på midten av 1800-tallet, men den slo ikke til for fult før på 1950 - tallet. Den kom litt sent til Norge i forhold til andre land. Da vi begynte å bli påviket av de store samfunnsendringene, hadde modernismen allerede vært preget av store deler i Europa i mange tiår. Modernismen er preget av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og fremskrittstro. Modernismen omfatter både bildekunst, arkitektur, musikk og litteratur. Fremmedfølelsen er det viktigste temaet, og stemningen vi møter er ofte tragisk og dyster, og full av klage og sorg. Dette høre vi blant annet i musikken, den kan gi oss en ubehagelig følelse, både musikken og kunsten var kanskje litt ubehagelig.


Mange mistet troen på fremsteget og på at mennesker er grunnleggende godt. Teknologi og vitenskaplige oppdagelser utviklet seg nemlig ikke bare til at verden gikk fremover mot et bedre samfunn, men det fantes også mye som var mennigsløst, og vondskap. Modernistene føler ofte angst, og spør seg selv, hvem er jeg? Hvordan kan kan finne min plass i den nye, moderne verden? Diktningen kan da bli et forsøk på å finne et svar. De fleste modernistiske dikt mangler rim og fast rytme. Vi kan si at litteraturen på denne tiden var sambrudd med tradisjonen. Forfatterne gjorde noe nytt, og eksperimenterte med språket. Lyrikkerne var opptatt med å bringe dagligdagse ting og hverdagens språk inn i litteraturen.




Det var utrolig mange diktere og lyrikkere under modernismen, men jeg nevner bare noen. Kjente forfattere på denne tiden var for eksempel Fjodor Dostojevskij(1821-1881), som var russisk romanforfatter, og Charles Baudelaire(1821-1867). Franskmannen Charles Baudelaire gidde blant annet ut diktsamlingen "Det ondes blomster". Den norske modernismen hentet mye inspirasjon fra internasjonal litteratur, for eksempel Baudelaire. En annen kjent forfatter, som kom litt senere er Knut Hamsun(1859-1952). Han skrev psykologisk litteratur, for eksempel romanen "sult". Sigbjørn Obstfelder(1866-1900) skrev prosalyrikk. Han hentet mye inspirasjon fra Baudelaires tekster. Sigbjørn Obstfelder skrev blant annet diktet "Jeg ser" og "Byen".



Noen andre viktige personer er Sigmund Freud(1856-1939), Friedrich Nietzsche(1844-1900) og Charles Darwin(1809-1882). Sigmund Freud var lege, og utviklet en egen metode og en teori for å behandle Psykiske lidelser, psykoanalyse. Tyskeren Friedrich Nietzsche kritiserte moral og kristendom og formulerte tanker om at kristendommen hadde mistet troverdet sitt i det moderne samfunnet. Han skrev "Gud er død", som viser dette. Charles Darwin var en naturvitenskaper fra England. Han mente at naturen selv sorterte ut de sterke og svake individene, og at bare de sterkeste overlever. Derfor sa han at menneskene stammet fra apene.
I 1859 gidde han ut boken "Artenes opprinnelse", der han lanserte teorien om naturlig utvalg


Vi sier at modernismen nådde siste fase ved tusenårsskiftet. Da fall kommunismen i Aust-Europa, den økonomiske liberalismen blomstret, vi fikk jappetid og etter hver gjeldsslaver. De fleste hadde tv og mobil, og vi googla på nettet. De store verdisystemene og ideologiene hadde brutt sammen. Folk levde nå sammen på andre måter.





Friedrich Nietzche



















Charles Darwin



Sigmund Freud













Kilder:
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383

http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/perioder/modernismen3.html

søndag 14. desember 2008

tirsdag 9. desember 2008