Sammenlikning av de nordiske nasjonalsangene!

Den norske nasjonalsangen "Ja vi elsker" ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og kom først ut i 1859. Sangen ble sungen for første gang 17. mai 1864. Slik som de andre nasjonalsangene handler den særlig om selve landet. Både Norge, Sverige, Danmark, og Samene vil får frem hvor høyt de elsker deres land. Ut i fra det som er skrevet får vi på en måte en beskrivele av hvordan landet ser ut, og omgivelsene rundt. Et eksempel på dette er fra samenes nasjonalsang. De synger blant annet om sameland, vidder, sjøen, lier, åser, skog, kulde og nordlys.

Vi nordmenn synger om hvor glade vi er i Norge, slik som de andre. Sangen tar for seg en del historie både om konger og krig. Det ser vi også litt i danskenes nasjonalsang. I de siste versene av "Ja vi elsker" er mye av innholdet knyttet til eldre tider, slik som kamp og hungersnød. Den inneholder også en del ting som vi kanskje ser som typisk norsker. Det er nok en mening at det står furu og værbitt over vannet, mens i den danske nasjonalsangen, "Det er et yndig land" nevnes det bølgen blå flere ganger. Med dette menes kansje at danmark er omringet av hav. Danmarks nasjonalsang har vært siden 1866. Det er bare noen få år etter at Norges nasjonlasang kom til.

Sveriges nasjonalsang som hetter "Du gamle, kan du fritt" ble skrevet av Richard Dybeck i 1844. Denne sangen har fire værs slik som Danmarks nasjonalsang, mens "Ja vi elsker" har hele åtte vers og samenes nasjolansang har fem vers. I denne sangen blir de siste linjene i versene gjenntatt, og som i noen av de andre ansjonalsangene er det også rim. De synger om norden, mens samene synger om sameland. Samenes nasjonalsang ble vedtatt i 1986, nokså sent sammenliknet med de andre. De forskjellige nasjonalsangene tilhører deres eget land, derfor er det en naturlig grunn for at det er ulike, men alle vil ære sitt land, og jeg vil tro at det er noe religiøst over dem alle. For eksempel troen på gud. Selv om de er forskjellige vil det fremdeles være noen likheter.

Nynorsk og bokmål i det norske samfunnet

Helt siden 1800-tallet har det vært store diskusjoner om språket vårt. Det hele begynte med at det tidligere skriftspråket, dansk skulle fornorskes, og i begyneslen av 1900-tallet hadde vi alerede utviklet to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Bak denne utviklingen har vi de to kjente dikterne Ivar Aasen, som er "nynorskens far", og Knud Knudsen, som er "bokmålets far". De tenkte nokså likt, men hadde noen ulike meninger. Ivar Aasen ville skape et nasjonalt skriftspråk ut fra de ulike dialektene, og Knud Knudsen mente at talemålet skullle være grunnlaget for skriftspråket. Begge ønsket å få bort det danske skriftspråket, og det skulle være så få fremmedord som mulig. De jobbet hart, og språket var stadig i utvikling. Ord ble byttet ut og språket endret seg.

I dag har vi fremdeles bokmål og nynorsk, men det har forandret seg siden den gang. Det viser seg at nynorsken faller litt bort. Statisk sentralbyrå viser en oversikt over kommunene her i landet, og hvor mange som tilhører bokmål- eller nynorsk kommuner. I 2006 ser vi at 160 av 431 kommuner er bokmålskommuner, og 115 er nynorsk kommuner. Resten er da nøytrale. 39,5% av folketallet i kommunene tilhører bokmål, og 11,5% er nynorsk kommuner, ifølge SSB. Vi får en oversikt helt fra 2002, men det er ikke mye som er blitt forandret siden den gang. Tidligere hadde vi flere kommuner, men grunnen til dette kan være at noen småkommuner har slått seg sammen. For den grunn er ikke tallene særlig mye forandret.

På Norsk rikskringkasting viser det seg at over 50% av det som blir sent på radion er bokmål, og bare 5,3% er nynorsk. Dette var altså i 2006. De siste 38 prosentene er dialekter. På fjernsyn gikk hele 70,5% på bokmål og bare 7,5% på nynorsk (2006). Vi ser både på fjernsyn og radio at det ble brukt mer nynorsk for tre år siden. På fjernsynet blir det brukt mer og mer dialekter. I 2003 var det 10,4% av 100 som brukte dialekt, mens i 2006 var det 22%. Av de bøkene som blir gitt ut ser vi også at mesteparten er gitt ut på bokmål i følge Statisk sentralbyrå. På internett står også svært lite på nynorsk. Ut fra disse opplysningene ser vi at nynorsk er mindre populært. Det er ikke tvil om at bokmål er det mest brukte skriftspråket i det norske samfunnet.