Kunsten å myrde

Novelllen Kunsten å myrde er skrevet av forfatteren Cora Sandel(1880 - 1974), på bildet til høyre. Den er hentet fra tekstsamlingen Mange Takk, doktor, og ble gitt ut i 1935. Utdraget handler om Francine, som er hushjelp. Hun får beskjed om at kusinen, Germine er død, hun har altså tatt selvmord. Germine hadde en sønn på fem år, som hun hadde fått utenfor ekteskapet. På denne tiden var dette en stor skam. Familien sa til henne at de ikke ville ha noe mer med henne å gjøre dersom dette gjenntok seg. Nok en gang ble hun gravid, da valgte hun å gå bort.

Fortellingen blir fortalt i 1. person, jeg - forteller. Det er ikke Francine som selv forteteller, men hun Francine tjener hos. Francine blir beskrevet ved en indirekte beskrivelse. Det vil si at Francine blir fremstilt gjennom jeg - personen og det hun gjør. Vi vil si at Francine er statisk, mens jeg - personen er dynamisk, med det mener vi at jeg - personen forandrer mening utover i historien. Først synes hun at det er veldig trist og grusomt at Germine er død, men etter hvert tar hun det ikke så tungt. Francine virker heller ikke så lei seg for at Germine tok livet av seg.

Vi velger å tror at handlingen foregår i Frankrike, på grunn av navnene. Man møter ett samfunn som er helt forskjellig fra det samfunnet vi kjenner. De har noen helt andre moraler og normer. Det var for eksempel en skam å få barn uten å være gift. For Germine ble katastrofen så stor at hun tok livet av seg. Hun hadde heller ikke en mann som kunne hjelpe til å forsørge barnet. Folk fikk ikke trygd, slik vi får. De levde også i et klassesamfunn, der en gruppe mennesker er tjenere. De gikk mange til fots og hadde ikke så mye å leve for.

Tittele kunsten å myrde kan kanskje være litt vanskelig å tolke, men dette er nok et moralsk budskap. Det er på en måte familien som tar livet av Germine fordi de truet henne. Som sagt ble hun gravid for andre gang, og da ville hun heller dø enn å få familien mot seg.