"Dialekten min"

Dialog

(Jærdialekten - Klepp)

Ruth Elise: Hai Marte. He du hatt ei jille helg?

Marte: Eg har våre på jobb, va kjekt det, men va litt travelt. Ke du hart jort då?

Ruth Elise: Jo, æg he våre på arbei æg ao, va igroen ikkje så travelt å d va ganske gudd. Men uden om det så va eg jo ude. Æ du klar for å mala russabogså då?

Marte: Så kjekt! Glede meg gal møje te det. Må bare få tag i någe maling å sånn. Så tenkte eg å laga någe mad te oss. Eg må bare tenka litt på ke eg sga jer me na. Har du planane klar?

Ruth Elise: Så kosele, kæ du tenkte å laga? Kjæme adle fem? Æg tenkte å spør om Kristine konne ta me malingå si.. hu sa hu kom litt seinare si hu sgo kjøra frrå onnai. Men æg he ikkje fonne adle tingå eg vil ha på bogså ennå. Æg gal glede meg, blir kjempe kosele.

Marte: Okei, går bra det. Tenkte dåkke konne kåmma klåkkå seks. Me ska sikker eda når Kristine kåmme.

Analyse

• Vi på Jæren bruker a - mål. Eksempel på infinitiv er å mala og eda.
  

• "Jærsk" er ei dialekt der vi snakker nokså likt skrivemåten, nynorsk, for eksempel me og dei.

• Vi bruker nektingsordet ikkje.
  

• Vi har verken palatalisering, akopoke eller tykk L.
  

• Vi bruker mye æ og å i talemåten, for eksempel æ(er), kjæme(komme), og åg, då, kåmma, dåkke, klåkkå.

• Vi sier æg, som sier noe om hvor i landet vi kommer fra.
  

• I talemåten utaler vi mange av ordene med g, som i grunnen skrives med k, for eksempel russabogså, någe og laga. Det samme gjør vi også med andre ord, slik som mad, ude og adle(bløte konsonanter). Disse ordene skrives jo i grunnen med t, og adle med l.

• Sørvestlendinger skarrer med r- en, det gjør også vi, særlig den yngre befolkningen.
  

• Noen ord ender på - e (slik som vi uttaler dem), for eksempel kosele(koseligt) og he(har), det er typisk jærsk." Ao" er også et typisk ord på Jæren, det er på en måte et ord for også.
  

• Vi sier Onnai i stede for Undheim. Dette er bare ett tilfelle, men vi uttaler mange andre steder annerledes enn hva andre ville gjort.