Norsk identitet

I disse tekstene finner vi en del synspunkter som jeg nå skal presentere....


"Norskhet"
Norskhet handlar om språket, som er en del av nasjonen. . Forfatteren skriver at den norske nasjonale identiteten har vært en ubestridt suksess. Han sier at norsk mangler en felles skriftnorm, med det mener han at elever har blitt oppmuntret til å skrive slik de snakker. Han mener det eksisterer et ideal om at avstanden mellom muntlighet og skriftlighet bør være minimal. For å gjøre det mulig å skrive et språk som ligger tett opptil deres lekt, som han sier, finnes det tillate sideformer(bokmål, nynorsk, hybriden samnirsk..) Han snakker mye rundt dette, nynorsk - bokmål. Den store synden i norsk språkbruk er forbundet med talespråket, og er kjent som knoting, sier Thomas Hylland Eriksen. I norsk ideologi er knotere utrygge mennesker med flakkende blikk og umusikalsk påkledning. De har omtrent like stor personlig intregitet som en engelskman som har skiftet forballag.

"Lat oss kalla han Tom"
Lat oss kalla han Tom er en artikkel om språket, dialekt. Gudrun Kløve Juhl får frem at språket er en del av oss fordi når du åpner munnen, går det an å finne ut hva land du kommer fra, hvor du kommer fra i landet, hva klasse eller samfunnslag du hører til, hvor gammel du er , hva miljø du tilhører og mye mer. Vi viser hvem vi er gjennom språket. Hun mener også at den måten vi snakker på er en del av identiteten vår, og er viktig for oss. Språket er utrolig viktig, og som sagt er det en del av den vi er. Det vi tenker om språket har noe med hvordan vi ser på oss selv, i følge Gudrun Kløve Juhl. Hun snakker hele tiden om Tom, som ser ned på folk som snakker dialekt og folk som bor på bygda. Han snakker selv bokmål og lever i byen, og mener at det er normalt, alt annet er liksom rart og annerledes. Forfatteren skriver at språket de aller fleste snakker, blir et symbol på det som er annerledes og rart. Derfor har hun valgt et skriftspråk som gir respekt til språket folk snakker rundt om i landet. Gudrun Kløve Juhl får i hvertfall frem sterke meninger om språket.

"Elsker dette landet"
Artikkelen, Elsker dette landet er skrevet av journalisten John Olav Egeland. Han beskriver Norge ved hjelp av kontraster, som for eksempel at det er lite, men også stort, det er enkelt, men også sammensatt, det er rikt, men karrig osv. Han mener at synet på Norge er i fred med å flytte seg, og sier blant annet at Henrik Wergeland erstattes med Fenresulven. Han skriver også at nasjonalismen strekker seg fra barnetog til ovnene i Auschwitz, her bruker han en form for sammenlikning. Egeland forklarer at nasjonalisme inneholder viktige elementersom gjelder politiske og sivile rettigheter, men også verdider som handler om opprinnelse, religion, kultur og en felles historisk hukommelse. Forestillingen om det norske har imellom ubehagelige likheter med propagandaplakatene til NS(Nasjonal Samling/det norske nazipartiet før og etter krigen), og bærer med seg nasjonalismens farligste virus, for de som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene, mener Egeland. Norge bygger vår nasjonale bevissthet på teorien om 400 - årsnatten, i følge Egeland. Til slutt snakker han om den moderne nasjonen, der det bor folk av ulike slag i bor sammen, og for de som synes det er umulig, prøver å stjele fremtiden, sier han.

Vi bør se kritisk på nasjonalbegrepet
I Aftenbladet skriver Thomas Hylland Eriksen om nasjon, som er noe usynlig. En nasjon er en forestilling inne i hodene våre og spiller på følelesmessig strenger. Han mener at nordmenn har godt av å reflektere over et slikt tema, nasjon, og at de burde lære seg at det går an å ha en kulturell og språklig identitet uten å bli politisk eksklusive. Han mener vi burde bli kosmopolitter som forsvarer universelle, humanistiske verdier. Hylland Eriksen mener at med ny, moderne teknologi endrer fellesskapssformene seg. Han er jaffall sikkert på at vi mennesker ikke må ha fellesskap som er rent nasjonale for å føle trygghet.